Nils Henrik Asheim

Muohta for kor og strykeorkester er komponert som et tilsvar til Joseph Haydns Årstidene fra 1801, og ble urfremført i flukt med satsen Sommeren fra det klassiske verket høsten 2017. Verket bærer i seg ubehagelig tvetydige undertoner: mens dagens årstider er i langsom endring på måter som gir uro blant forskere, var vitenskapsoptimismen på høyden i Haydns tid. Nils Henrik Asheims musikk reflekterer ofte en slik bevissthet om hvordan den står i en historisk tradisjon og sammenheng, samtidig som fortiden sanses gjennom nåtidige lydverdener.

I Muohta gis også en urbefolkning stemme: verket har navn etter et samisk ord for snø, og tekstgrunnlaget består av ytterligere 18 samiske ord som har med snø å gjøre. Store deler av stykket er stillferdig, som om det skildrer et frossent landskap. Men landskapet lever under overflaten, gjennom langsomme, nesten umerkelige endringer og tidvis uforutsigbare vendinger og kontraster – som når koret mot slutten synger med full varme. Det viser komponistens sans for lyttende dialog og originale koblinger mellom instrumentale og vokale elementer, lyder, ord og klangeffekter.

Asheim (f. 1960) har i det meste av sin karriere vekslet mellom å arbeide som komponist, organist, organisator og kurator med en egen evne til å åpne kunstmusikk mot andre sjangre og nye lyttere. Både som komponist og utøver arbeider han i et stort spenn fra partiturmusikk til folkemusikk og fri improvisasjon og i samarbeid med utøvere innen klassisk, pop/jazz og elektronika.

Urframført av Det Norske Solistkor og Ensemble Allegria med dirigent Grete Pedersen i Universitetets aula, Oslo, 28. oktober 2017.