Tómas Zoëga og Sólrún Ylfa Ingimarsdóttir

Skrímslavinafélagið (”Monstervennklubben”, ikke oversatt til norsk) handler om Stefanía og Pétur, som leker sammen hver dag nede ved den møkkete bekken i skolegården og samler modige stordamsnegler som gjemmer seg blant rustne handlevogner. Vi møter også Jóhann Steinn, som akkurat har begynt i klassen til Stefanía. Det viser seg raskt at Pétur overhodet ikke har sans for den nye skolekameraten, og han synes ikke det er plass til flere enn to i hans og Stefanías hemmelige klubb.  

Skrímslavinafélagið handler om motgang i hverdagen sett fra unge leseres perspektiv, i en enkel og godt utført fortelling som skrives med respekt for barna. Det fokuseres ikke på å moralisere; bokas styrke består snarere i å blande hverdagen med en fantasifull tankegang. På en unik måte framhever forfatterne alle de ubetydelige og likevel fantastiske tingene som kjennetegner barndommen. 

Stefanía og Pétur tar ut en prøve av et mystisk, svart pulver som veggen på skolen deres produserer, og viser det til den lokale heksa. Her blir barnets perspektiv enda tydeligere. Heksa er en eldre kvinne i nabolaget som skiller seg litt fra det tradisjonelle, uten at det skal gjøres for mye ut av det. En voksen leser innser hvilket stoff barna har funnet. Muggsopp i skolebygninger er et vanlig problem, og også et samfunnsproblem på Island. Men det de voksne ser med det største alvor, blir stoff til et fantastisk eventyr for barna. 

Bokas persontegning er særdeles underholdende og kommer best til uttrykk når vennene må kjempe med de ytre omstendighetene. Stefanía er nysgjerrig, dristig og handlekraftig, mens Pétur er forsiktig og ikke tar noen unødvendige sjanser, verken i forhold til mennesker eller naturen. Stefanía er et sterkt forbilde. Hun erter ikke, hun er energisk, og hun er morsom, men hun veileder også vennen sin. Pétur, derimot, har en tendens til å bli usikker. Dynamikken mellom personene hjelper unge lesere med å utvikle et moralsk kompass uten at det blir påtvunget dem direkte. 

Sólrún Ylfas illustrasjoner er fargerike og levende, fulle av humor og små morsomme øyeblikk som gjør boka enda mer innbydende. Stilen er målrettet, og illustrasjonene stilles opp mot teksten i boka i sin enkelhet og tallrike detaljer.  

Boka handler om vennskap, om komplikasjoner når to venner blir til tre, om å føle seg utenfor og om å få lov til å være med. Den inviterer til samtaler om beslutninger i barnas hverdag, hvilke konsekvenser de får for dem selv og andre, og hvordan man kan ta ansvar for handlingene sine. Temaet har en direkte kobling til islandske barns virkelighet, men problemene det fortelles om, overskygger likevel aldri eventyret. 

Tómas Zoëga er ph.d.-student ved Universitetet i Oslo parallelt med forfatterskapet sitt. I 2020 mottok han den islandske lydbokprisen i kategorien barne- og ungdomsbøker for barneboka Vetrargestir. Sólrún Ylfa Ingimarsdóttir er fiolinist, illustratør og animatør. Hun har illustrert barnebøker og laget stop-motion-kortfilm. Sólrún studerer fiolin ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. Tómas og Sólrún Ylfa vant en konkurranse arrangert av Reykjavik bibliotek og Reykjavik litteraturby om årets julekalender i 2020 med historien Nornin í eldhúsinu.