Overenskomst om felles Nordisk Arbeidsmarked

Vær oppmerksom på at denne teksten ikke er en offisiell versjon, og at den ikke skal brukes i juridisk sammenheng. Nordisk ministerråd tar ikke ansvar for eventuelle feil i teksten.

___________________

Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked ble undertegnet den 6.mars 1982 og trådte i kraft den 1.august 1983. Den erstatter en tidligere overenskomst fra den 22.mai 1954.

Regjeringene i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige,

som er av den mening at det er en grunnleggende rettighet for statsborgere i de nordiske land fritt å kunne ta arbeide og bosette seg i et annet nordisk land,

som er enig om at dette skal kunne skje under på forhånd kjente samt økonomisk og sosialt trygge forhold,

som har som mål å opprettholde full sysselsetting i sine respektive land og som har til hensikt å samarbeide med henblikk på dette,

som også gjennom det nordiske samarbeidet tilstreber en balansert distriktsmessig utvikling så vel innen det egne landet som mellom landene,

som er av den mening at samarbeidet mellom landene skal foregå på en slik måte at det støtter hvert enkelt lands tiltak for å trygge en harmonisk sysselsettingsutvikling, at flyttingen mellom landene ikke skaper ubalanse På arbeidsmarkedet, og at det i sin helhet er til gagn for den økonomiske og sosiale utviklingen i disse land,

som tilstreber likestilling i arbeidslivet mellom kvinner og menn,

som er av den mening at dimensjoneringen i hvert land av utdanningskapasiteten og et samarbeide om dette er et viktig ledd i arbeidet med å skape balanse på arbeidsmarkedet, som henviser til overenskomsten av 22. mai 1954 om felles nordisk arbeidsmarked,

som henviser til protokollen av 22. maj 1954 om fritak for nordiske statsborgere for under opphold i annet nordisk land enn hjemlandet å ha pass og oppholdstillatelse,

som den 23. mars 1962 har inngått en samarbeidsavtale (Helsingforsavtalen), med endringer av 13. februar 1971 og 11. mars 1974,

som den 15. september 1955 har inngått konvensjonen om sosial trygghet, fornyet den 5. mars 1981, har under hensyntagen til den utvikling som har funnet sted siden. overenskomsten av 1954 ble inngått, sluttet en ny overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked med følgende ordlyd:

l de kontraherende land skal det ikke kreves arbeidstillatelse for statsborgere i noen av de øvrige kontraherende land.

Bestemmelser om arbeidsmarkedet i hvert enkelt land må ikke sette statsborgere i de øvrige kontraherende land i ugunstigere stilling enn landets egne borgere. 

Statsborgere i et kontraherende land som er tilsatt i et annet kontraherende land, skal behandles på samme måte som dette landets egne statsborgere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidsmarkedsmyndighetene i de kontraherende land skal i sitt samarbeid og gjennom nasjonale tiltak virke for at såvel arbeidssøkere som ønsker å arbeide i et annet nordisk land, som arbeidsgivere som ønsker å rekruttere arbeidskraft fra et annet nordisk land, nytter den offentlige arbeidsformidling.

Med sikte på dette kan myndighetene i fellesskap treffe beslutninger om tiltak som styrker arbeidsformidlingens medvirkning ved flytting mellom landene for å øke dennes muligheter for å tilgodese den enkeltes trygghet i forbindelse med flytting.

l samband med dette skal arbeidsformidlingen bl.a. stille til rådighet allsidig, objektiv og aktuell opplysning og annen bistand til arbeidssøkere og arbeidsgivere.

Myndighetene i de kontraherende land skal også samarbeide med sikte på å trygge forutsetningene for en tilbakeflytning.

Myndighetene i hvert land skal fortløpende tilstille de øvrige lands myndigheter oppgaver om sysselsetting, ledige plasser og arbeidsløshet, oversikter over den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet, opplysninger om planlagte tiltak for å bevare eller oppnå full sysselsetting samt informasjon om arbeids- og levevilkår.

Myndighetene skal på samme måte informere om regionale eller nasjonale utviklingsplaner som kan innebære større forandringer i etterspørsel etter arbeidskraft fra et annet kontraherende land.

Landene skal når det er behov for det drøfte forebyggende og andre tiltak for å forhindre at ubalanser på arbeidsmarkedet i et land skaper problemer på arbeidsmarkedet i et annet land.

Innen rammen av denne overenskomst kan det inngås særskilte overenskomster mellom to eller flere av de kontraherende land. Før en slik overenskomst inngås av de berørte land, skal de øvrige kontraherende land gis mulighet til å fremføre sine synspunkter.

Bestemmelsene i denne overenskomst omfatter også slike yrkesgrupper for hvilke det gjelder særskilte overenskomster om godkjenning for virksomhet i annet kontraherende land.

Spørsmålet om gjennomføringen av denne overenskomst skal behandles av Nordisk arbeidsmarkedsutvalg. Dette er samtidig Nordisk Ministerråds (arbeidsministrene) forberedende organ. l utvalget skal det sitte to representanter for hvert av de kontraherende land. Disse kan tilkalle sakkyndige i nødvendig utstrekning.

Nordisk arbeidsmarkedsutvalg skal i første rekke ha følgende oppgaver:

a. å følge utviklingen på arbeidsmarkedet i de nordiske land og drøfte arbeidsmarkedspolitikk tiltak og andre tiltak for å trygge den fulle sysselsettingen,

b. å legge fram forslag til tiltak av felles interesse for arbeidsmarkedet i de nordiske land,

c. å følge flyttingen mellom de nordiske land og utforme retningslinjer for samarbeide mellom arbeidsmarkedsmyndighetene,

d. å fastsette regler for utveksling av informasjon som skal skje i samsvar med denne overenskomst,

e. å virke for sammenlignbarhet mellom landenes arbeidsmarkedsstatistikk,

f. å holde kontakt med arbeidsmarkedets parter i Norden når det gjelder spørsmål om det nordiske arbeidsmarkedssamarbeidet.

Nordisk Ministerråd (arbeidsministrene) skal regelmessig samrå seg med arbeidsmarkedets parter om spørsmål vedrørende arbeidsmarked og sysselsetting i Norden.

Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne overenskomst finnes i vedlagte protokoll som trer i kraft samtidig med overenskomsten og har samme gyldighet og varighet som denne.

Ønsker et land å si opp overenskomsten, skal skriftlig melding om dette tilstilles det danske utenriksdepartement, som skal underrette de øvrige nordiske lands regjeringer om dette.

oppsigelsen gjelder bare det land som har foretatt denne og får virkning fra og med begynnelsen av det kalenderår som følger minst 6 måneder etter at det danske utenriksdepartement har mottatt melding om oppsigelsen.

Hvert av de kontraherende land kan med øyeblikkelig virkning sette overenskomsten ut av kraft i forhold til ett eller flere av de øvrige land i tilfelle av krig eller krigsfare eller om andre særskilte internasjonale eller nasjonale forhold gjør det nødvendig. Vedkommende lands regjeringer skal umiddelbart underrettes om beslutningen.

Denne overenskomst skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene deponeres hos det danske utenriksdepartement som skal oversende bekreftede gjenparter av overenskomsten til de øvrige kontraherende land.

Overenskomsten trer i kraft første dagen i den måned som følger to hele kalendermåneder etter den dag da samtlige lands ratifikasjonsdokumenter har blitt deponert.

Når denne overenskomst trer i kraft, skal overenskomsten av 22. mai 1954 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om felles arbeidsmarked med dertil hørende protokoll opphøre å gjelde.

Til bekreftelse av dette har undertegnede av sine regjeringer befullmektiget, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i København den 6. mars 1982 i et eksemplar på norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk, hvilke tekster alle har samme gyldighet.

For Norge, med forbehold* for pkt 8 i den til overenskomsten tilhørende protokoll.

Samtidig med undertegnelsen av den overenskomst om felles arbeidsmarked som er datert i dag er vi undertegnede som er behørig bemyndiget til det blitt enige om følgende:

Hvert av de kontraherende land skal innen rammen for sin lovgivning og under hensyntagen til bestemmelsene i denne overenskomst samt øvrige avtaler som gjelder mellom om disse land treffe tiltak med sikte på å

a. få statsborgere som har til hensikt å søke arbeid i et annet nordisk land til å henvende seg til arbeidsformidlingen i det landet der han er bosatt,

b. gi statsborgere i et nordisk land som oppholder seg i og søker arbeid i et annet nordisk land mulighet til kontakt med arbeidsformidlingen også i førstnevnte, land,

c. få arbeidsgivere som sikter på å rekruttere arbeidskraft fra et annet nordisk land til å gjøre dette gjennom den offentlige arbeidsformidling,

d. forhindre at arbeidsgivere driver privat verving av arbeidskraft i et annet nordisk land.

Arbeidsmarkedsmyndighetene skal påse at arbeidssøkende bosatt i regionen, uten hensyn til nasjonalitet og under hensyntagen til vedkommendes personlige skikkethet, kan få tilvising til ledig arbeide før arbeidskraft fra andre kontraherende land skaffes.

Ved formidling av arbeidskraft mellom landene skal tilstrebe at den arbeidssøkende kan tilbys en tilfredsstillende bolig og at informasjon onn språkundervisning, barnepass og skolegang samt andre opplysninger av betydning for arbeidstakeren og hans familie tilstilles den arbeidssøkende før arbeidstilvenning skjer.

Arbeidsmarkedsmyndighetene bør følge utviklingen når det gjelder de flyttendes vilkår og skal hvis det er behov for det, foreslå slike tiltak som andre myndigheter bør iverksette for å fremme tilpasning til de nye arbeids- og leveforholdene.

Økonomisk støtte ved flytting fra et nordisk land til et annet kan gis i samsvar med prinsipper som disse landene blir enige om ved egne ordninger.

Landene skal ved egne ordninger innen rammen for denne overenskomst avtale vilkårene for grensearbeidere.

Overenskomsten skal ikke være til hinder for

a. at arbeidsmarkedspolitiske tiltak forbeholdes egne statsborgere samt statsborgere i de øvrige kontraherende land som i en viss tid har vært bosatte i, eller har blitt arbeidsløse i landet,

b. at det i landene finnes bestemmelser om tilsetting av utenlandske statsborgere i bedrifter eller i virksomhet der det kreves konsesjon eller i yrker der det kreves autorisasjon for utøvelsen,

c. at det fastsettes spesielle bestemmelser om tilsetting innenfor områder eller i foretak der det gjelder særskilte sikkerhets? eller forsvarshensyn,

d. at det finnes 'nasjonale bestemmelser om tilsetting av utenlandske statsborgere i offentlig tjeneste,

e. at det i landene finnes bestemmelser om meldeplikt for arbeidstakere fra annet nordisk land,

f. at islandske myndigheter er berettiget til i unntakstilfelle og etter samråd med de øvrige kontraherende land å kreve arbeidstillatelse for å forhindre ubalanse på grunn av flytningsstrømme vedrørende arbeidstakergrupper eller omfattende individuelle flyttebevegelser, som retter seg mot bestemte regioner, yrker eller næringsgrener.

Ved noteveksling kan den danske regjering på grunnlag av beslutninger truffet av det færøyske hjemmestyre eller det grønlandske hjemmestyre under forutsetning av gjensidighet slutte seg til den i dag daterte overenskomst også for henholdsvis Færøyenes og Grønlands vedkommende.

De danske og svenske regjeringene er enige om at den av de to statene inngåtte konvensjon av 18. november 1946 om formidling av arbeidskraft m.m. skal opphøre å gjelde i og med at denne protokoll trer i kraft.

Til bekreftelse på dette har vi, av våre regjeringer befullmektigede, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i København den 6. mars 1982 i et eksemplar på norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk, hvilke samtlige tekster alle har samme gyldighet.

Protokollen skal deponeres hos det danske utenriksdepartement som skal oversende bekreftede kopier til de øvrige kontraherende land.