Nordisk ministererklæring om biologisk mangfold, hav og klima

Havet har rike, produktive økosystemer og tilbyr økosystemtjenester som sjømat, habitater, genetiske ressurser og fornybar energi. Havet spiller en viktig rolle i reguleringen av klimaet og i å bremse opp global oppvarming ved å absorbere overskuddsvarme og CO2. De nordiske landene omfatter delvis innelukkede havområder og havøkosystemer i Arktis, der klimaendringene skjer raskere enn i andre regioner, og der effektene av klimaendringene ventes å bli omfattende.

FNs klimapanel (IPCC) og Naturpanelet IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) har i tidligere rapporter konkludert med at styringen av menneskelig aktivitet i havøkosystemene må tilpasses de akselererende endringene i klima og miljøforhold.

En økosystembasert håndtering av havet må ta i betraktning konsekvensene av klimaendringene i kombinasjon med andre påvirkende faktorer og kunne tilpasses raskt når endringer skjer. Når klimaendringene og forsuringen av havet øker, vil det også bli mer utfordrende å sikre at den samlede bruken og ressursutnyttelsen er bærekraftig. I tillegg vil det bli stadig mer utfordrende å forstå den samlede påvirkningen som forskjellige aktiviteter har, og håndtere den på en måte som sikrer at status for havmiljøet fortsatt er god, eller at status blir gjenopprettet til god dersom den er gått tapt.

Oppmerksomheten bør rettes mot å bygge opp og sammenføre kunnskap som støtter integrert og bærekraftig økosystembasert håndtering av havmiljøet, som er tilpasset klimaendringene og rettet mot å gjøre økosystemene i havet mer robuste, herunder bruk av beskyttede havområder (MPA) og andre effektive områdebaserte konserveringstiltak (OECM) som en del av den samlede policyen.

Er oppmerksom på havenes bekymringsverdige tilstand.

Minner om den nordiske ministererklæringen om hav og klima, vedtatt på det nordiske ministermøtet i Stockholm 30. oktober 2019.

Støtter tiltak for naturen som tar i betraktning utfordringer relatert til hav og klima.

Fremhever behovet for en integrert økosystembasert tilnærming til forvaltning av hav, der det anerkjennes at beskyttelse av naturen og det biologiske mangfoldet, herunder havets blå karbon, også er en form for klimatiltak.

Understreker behovet for økosystembasert kunnskap om hvordan vi opprettholder eller gjenoppretter havøkosystemer i en tid med klimaendringer.

Vektlegger behovet for et transformativt, ambisiøst og effektivt globalt rammeverk for biologisk mangfold etter 2020, som skal vedtas på COP 15 i Kunming i Kina i oktober 2021, med vekt på det følgende:

• Begrense faktorer som direkte driver tapet av biologisk mangfold, det vil si endringer i bruken av land og hav, direkte utnyttelse av organismer, klimaendringer, forurensning og invasive fremmede arter, og faktorer som er indirekte drivere;
• Styrke innsatsen for bærekraftig bruk av biologisk mangfold, også gjennom tiltak for bærekraftig produksjon og bærekraftige leveringskjeder;
• Beskytte og konservere minst 30 prosent av land og hav innen 2030 gjennom representative, godt sammenhengende, styrte og effektive systemer for beskyttede områder og andre effektive områdebaserte konserveringstiltak, med fokus på områder som er særlig viktige for det biologiske mangfoldet;
• Forplikte oss til å arbeide for at en funksjonell planleggings-, rapporterings- og revisjonsmekanisme skal være en del av rammeverket, og raskt å starte prosessen med å bringe nasjonal politikk i linje med det nye globale rammeverket etter at det er vedtatt;
• Involvere et bredt spekter av nordiske samfunnsaktører i utvikling og oppskalering av effektive tiltak, herunder fra urbefolkning og lokalsamfunn, lokale og undernasjonale styresmakter og myndigheter, akademia, kvinne- og ungdomsgrupper, i tillegg til næringsliv, finans- og økonomisektoren og ikkestatlige organisasjoner.

Bekrefter vår forpliktelse til å iverksette og arbeide for FNs bærekraftsmål for havet og understreke betydningen av å støtte FNs havforskningstiår (Decade of Ocean Science for Sustainable Development) 2021–2030 og betydningen av FNs tiår for restaurering av økosystemer (Decade on Ecosystem Nature Restoration) 2021–2030.

Ønsker velkommen ytterligere arbeid for å videreutvikle kunnskapsbasen for forbedring av havmiljøet, slik som:

• Et oppdatert bilde av vitenskapelig kunnskap og den tradisjonelle kunnskapen til urbefolkninger og lokalsamfunn om viktige faktorer for å lykkes med å bevare eller gjenopprette økosystemer i havet og økosystemtjenester med et klima i endring;
• Utvikling av en felles forståelse av “bærekraft” i miljøkomponenten av bærekraftig utvikling i relasjon til havet og økosystemene i havet;
• Kunnskap om betydningen av havøkosystemer for karbonbinding og ‑lagring og hvordan evnen til å absorbere og lagre karbon kan opprettholdes og styrkes;
• Forventede effekter av konserveringstiltak for industrier og verdiskapning basert på fornybare ressurser og høsting fra havøkosystemer, slik som i fiskerier og bioprospektering for næringsmiddel- og legemiddelindustrien.

Oppfordrer Naturpanelet IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) til å vurdere behovet for å samle den vitenskapelige kunnskapen og styrke kunnskapsgrunnlaget for de mest effektive måtene å styrke havøkosystemer på gjennom konserverings- eller gjenoppbyggingstiltak, for å sikre god miljøstatus og resiliens og opprettholdelse av viktige økosystemtjenester med et klima i endring.

København 12. mai 2021

Krista Mikkonen, miljø- og klimaendringsminister, Finland

Lea Wermelin, miljøminister, Danmark

Per Bolund, miljø- og klimaminister og visestatsminister, Sverige

Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister, Norge 

Guðmundur Ingi Guðbrandsson, miljø- og naturressursminister, Island

Kalistat Lund, minister for landbruk, selvforsyning, energi og miljø, Grønland

Helgi Abrahamsen, miljø-, industri og handelsminister, Færøyene

Alfons Röblom, utviklingsminister, Åland