Flere unge sliter, vi må trå til!
Nordisk Råds Velferdsutvalg sommermøte til Nuuk, Grønland handlet blant annet om barn og unges mentale helse.
Flere unge sliter, vi må trå til!
- Flere barn og unge sliter etter pandemien. Nå henger både klimakrisen og økonomiske bekymringer over oss. Våre nordiske regjeringer må følge opp med å sikre utveksling av kunnskap om tiltak som har fungert for å forbedre unges psykiske helse, sier leder for Velferdsutvalget i Nordisk Råd og medlem i den svenske riksdagen, Eva Lindh. Derfor var barn og unges mentale helse et hovedtema da Velferdsutvalget møttes til sommermøte i Nuuk.
Psykisk uhelse har vært et voksende samfunnsproblem i Norden over tid. Så kom pandemien, og forsterket tendensen. Velferdsutvalget i Nordisk Råd vil ha mer kunnskap om barn og unges mentale helse på bordet og bedre bruk og deling av den kunnskapen vi har.
"Vi mener det er nødvendig å dele kunnskap og erfaringer enda bedre for å sikre at de som sliter får den beste hjelpen de kan få – og for å unngå at vi kommer i en situasjon igjen der barn og unge blir så hardt rammet av nedstenging. I den prosessen er det avgjørende at vi unge blir hørt."
Sett de unge først!
Velferdsutvalget i Nordisk Råd besluttet derfor på sitt sommermøte i Nuuk, Grønland, 27. juni å oppfordre til enda tettere nordisk samarbeid for å forebygge mer og sikre at så mange barn og unge som mulig får den hjelpen de trenger.
-Det gjøres mye bra for barn og unge i Norden, likevel peker mange tall i feil retning. Vi trenger mer kunnskap og vi må benytte den kunnskapen som fins i våre land bedre. Velferdsutvalget i Nordisk Råd mener vi trenger mer konkret erfaringsutveksling og deling av god praksis. Hvilke tiltak er det som virker, og for hvilke grupper? Det ønsker vi at våre regjeringer legger enda bedre til rette for, sier nestleder i Velferdsutvalget og norsk stortingsrepresentant, Tone Trøen.
At flere barn og unge sliter i Norden, er en varslet krise. Leder for Ungdommens Nordiske Råd, Rasmus Emborg, har gått så langt som å kalle samfunnet dagens unge vokser opp i, for «mistrivelssamfunnet». På konferansen «Blir alt bra?» i Oslo i 2022, påpekte Emborg at han mener unge sliter som følge av prestasjonspress, et stadig mer heseblesende tempo og tapet av fellesskaper.
En undersøkelse fra det norske Folkehelseinstituttet, basert på nordisk forskning, viser for temaet psykisk helse «tegn på en negativ utvikling etter hvert som pandemien skred frem, hvilket kan være en indikasjon på en slitasje/langtidseffekt av pandemien for barn, unge og familier».
- Pandemien ga mange unge en ekstra knekk. Samtidig er vi mange som engasjerer oss og som er klar til å bli dem som bestemmer i morgen. Vi mener det er nødvendig å dele kunnskap og erfaringer enda bedre for å sikre at de som sliter får den beste hjelpen de kan få – og for å unngå at vi kommer i en situasjon igjen der barn og unge blir så hardt rammet av nedstenging eller andre tiltak. I den prosessen er det avgjørende at vi unge blir hørt, sier Josúa Gabriel Davidsson, representant i Ungdommens Nordiske Råd og med i Nuuk.
Viktig erfaringsutveksling i Nuuk
Utsatte barn og unge, var sammen med mental helse, selvmord, urfolks levevilkår og likestilling temaene som la grunnlaget for hvem de nordiske parlamentarikerne i Velferdsutvalget møtte i forbindelse med sitt sommermøte i Nuuk. Utvalget traff blant annet politidirektør Bjørn Tegner Bay, representanter for et behandlingstilbud for rus- og spillavhengige (Allorfik) og for en rådgivingstelefon for selvmordstruede (Tussannga) under sosialmyndighetene, Grønlands menneskerettighetsråd og Kofoeds skole. Grønlands likestillingsminister Naaja H. Nathanielsen var også med digitalt.
Høyt på den nordiske agenda
Mental helse og unge har vært høyt på agendaen i ulike deler av det nordiske samarbeidet i en årrekke.
På sommerens demokratifestivaler er også unges helse og velvære et prioritert tema, med vekt på hvilke barrierer som gjør at unge faller utenfor fellesskapene – og hvordan vi får flere med inn. Under Arendalsuka 14.-18. august står i tillegg praktisk innføring i selvmordsforebygging og familiefattigdom på programmet i Nordens Telt.
Velferdsutvalgets beslutning 27. juni innebærer blant annet å gå videre med å anbefale Nordisk Ministerråd
- at rapporten om hvordan Covid-19 har påvirket unges psykiske uhelse, følges opp med erfaringsutveksling med gode eksempler på tiltak som har fungert for å forbedre unges psykiske helse.
- i kunnskapsinnhentingen å legge særlig vekt på om det finnes spesielle grupper blant ungdomsgenerasjonen som møter større vanskeligheter i sin hverdag og har spesielle behov for tiltak.
Bakgrunn
Psykisk helse og velferd er sammensatt. Risikofaktorene er mange og for eksempel knyttet til vold i hjemmet, familiens økonomiske og sosiale status, og tilgang til sosiale fellesskap, enten det er via skole, studier eller jobb.
I Norge er psykiske plager og lidelser ifølge Folkehelseinstituttet det viktigste helseproblemet blant barn og unge. Cirka 7-8 prosent mellom 3 og 18 år har en psykisk lidelse som bør behandles. Som et eksempel øker også andelen barn og unge med spiseforstyrrelser. Trenden var tydelig før, og ble forsterket under, pandemien.
I Sverige har man ikke sett en tilsvarende effekt av pandemien generelt, men også der rapporteres det om betydelig flere med spiseproblemer de siste årene. Ifølge den svenske organisasjonen Barnens Rätt i Samhället (Bris) økte samtaler om angst med 61 prosent under pandemien. I Finland har ungdommer som er lagt inn på sykehus for psykiske lidelser eller er på psykiatrisk institusjon økt siden 2017. I Danmark har cirka 15 prosent av alle barn vært til behandling for en psykisk sykdom, som ADHD, angst eller depresjon, innen de fyller 18 år. Samlet sett utgjør denne typen psykisk uhelse den største sykdomsbyrde blant barn og unge mellom 1 og 24 år, ifølge Sundhedsstyrelsen.
