Guðmundur Andri Thorsson
Og svo tjöllum við okkur í rallið: bókin um Thor ("Og så trille, tulle, ruller vi: boka om Thor" – en vanskelig tittel å oversette) handler om Thor Vilhjálmsson, en av Islands mest prominente og avantgardistiske forfattere i det 20. århundret. Thor Vilhjálmsson (1925–2011) mottok Nordisk råds litteraturpris i 1988 for romanen Gråmosen gløder.
Men her dreier det seg ikke om en biografi, men en bok der det tolkes ut fra erindringer og inntrykk. Guðmundur Andri finner fotografier av faren, brev og papirer fra arkivene hans, kikker seg rundt i kontoret hans, som er fylt med bøker og blader, og dermed oppstår det alle slags assosiasjoner. Dels forsøker han å unngå glemselen, å holde fast i minnene som snart forsvinner for ham, inn i lyset, som han selv uttrykker det.
Han forteller hvordan han som barn satt på skuldrene til faren, som var som en "velvillig kjempe" i guttens tjeneste. Men her ønsker forfatteren å koble tilbake til savnet, den store kraftens forsvinning fra livet hans. Samtidig legger han ikke skjul på at Thor godt kunne være vanskelig og stille store krav til omgivelsene. Han var temperamentsfull, polemisk og nærtakende – verkene hans, som var i stil med Europas modernistiske litteratur, møtte ikke stor forståelse. Thor var en sann europeer som beundret fransk og italiensk kultur, litteratur og film, en verdensborger i et ganske sneversynt land.
Man kunne skrive en stor biografi om Thor og hans rolle i kulturlivet, hans tro på kulturens verdi, hans storslåtthet og pompøsitet, pennefeidene han deltok i, hans dikteriske eksperimenter – som ikke alltid lyktes like godt. Men det er ikke denne boka. Og svo tjöllum við okkur í rallið er en personlig bok, oppriktig, som viser oss et fellesmenneskelig savn etter vårt opphav, barndommen – i teksten opplever vi vendepunktet der vi begynner å innse at foreldrene våre er langt fra feilfrie. Guðmundur Andri har skrevet et hengivent og kjærlig portrett av faren uten å beskytte ham i særlig grad. Han forteller om feilene hans; det har ikke alltid vært lett å være sønn av en mann som fylte så mye.
Portrettet av forfatterens mor, Margrét Indriðadóttir, er uforglemmelig. Som en av Islands ledende journalister og nyhetssjef hos Islands Radio hadde hun også oppgaven å skape et spillerom for at forfatteren kunne skrive, tilgodese behovene hans, maskinskrive manuskriptene hans, stå for husholdningen. Samtidig med å være en høyt begavet og fulltidsarbeidende kvinne skulle hun begunstige sin manns påståtte genialitet.
Guðmundur Andri Thorsson ble født i 1957. Han er en av det islandske språkets suverene stilister. Hans makt over språket er uten sidestykke, få kan skrive en så harmonisk og elegant tekst som han. Selve prosaen er som regel en fest, uansett hvilket emne han skriver om. Hans stilistiske dyktighet har aldri utfoldet seg bedre enn i denne boka. Den er ikke lang, men tettbygd og innholdsrik.
Guðmundur Andri har gitt ut sju romaner, men hans nyeste verk fra 2016 er en samling haikudikt. Dessuten har han skrevet ganske skarpe essay om litteratur, redigert litteraturtidsskriftet TMM, og ikke minst er han kjent for sine avisspalter om samfunnsanliggender, som han har skrevet i mer enn 20 år. Som forfatter er han en aktiv samfunnsdebattant og vegrer seg ikke for å ta stilling.