Marjun Syderbø Kjelnæs

Karmageitin («Karmageita») og Gentukamarið («Jenteværelset», ikke utgitt på norsk) er et litterært dobbeltverk der de to bøkene imidlertid har hvert sitt uttrykk og preg. Det dreier seg om to ulike sjangere, en diktsamling (Karmageitin) og en dramatisk tekst (Gentukamarið). Verkene kan leses i vilkårlig rekkefølge og er ikke lineært eller kausalt forbundet, men snarere som to verk som er innleiret i hverandre: der dramaets dialoger, diktenes bevegelser, sinnstilstandene og de fysiske rommene vokser inn i hverandre.

Som tittelen på den dramatiske teksten, Gentukamarið, indikerer, er det snakk om en kvinnelig hovedperson. Det samme er tilfellet i Karmageitin, her følger vi dikter-jeget som voksen, middelaldrende kvinne. Diktene befinner seg i kvinnens hjem, men oppstår og vokser ut fra barndommens jenteværelse. Det er herfra dikter-jegets sansing av verden springer ut, og det er her det knytter seg til slekta. Værelset har gått i arv fra dikter-jegets tante. Diktene forlater jenteværelset, men vender alltid tilbake – i små og store sirkelbevegelser. En bemerkelsesverdig insistering finnes i diktenes bevegelse, en utlengsel og et ønske om å bli del av verden, men i hvert dikt snus ønsket om å forbinde seg med og forstå og bli del av verden på vrangen og vender hjem, hjem til barndommens jenteværelse eller midtlivskrisens kjøkken,
ikke nødvendigvis av en direkte hjemlengsel, men som nødvendighet. Så snart diktet har vendt hjem, usynliggjøres dikter-jeget og utmattelsen setter inn, og ut av dem vokser en ny utlengsel.

I verkets andre del, den dramatiske teksten, Gentukamarið, lar teksten oss tre inn i og helt omsluttes av jenteværelset. Her finnes en annen, annerledes insistering enn den vi ser i diktene. En flerstemt og til tider manisk hjemsøkelse: Det voksne dikter-jeget trer inn i barndommens jenteværelse og hjemsøkes av morens og barndommens stemme. Her er jeget alle sine aldre på samme tid, hun hjemsøkes som barn av sin mors stemme, som voksen av sitt eget barns stemme, og blir påkalt av sin egen datters stemme og mytenes stemme. Jenteværelset oppløser grensene og tersklene som måtte finnes mellom jegets aldre og livsstadier. Jeget blir alle de jeg jeget måtte ha vært: i utvikling, i konflikt, i forvirring. Paradoksalt og motstridende og til tider kortvarig mildt og harmonisk – alt på samme tid. Jenteværelset og det jenteaktige blir i dobbeltverket en sterk kraft, noe som nekter å bli irettesatt og satt på plass.

Dermed vokser jenteværelset sammen med huset og hagen i Tórshavn og forbinder seg med fjell av ubrukt tøy i Atacamaørkenen, med Islands ødelagte korallrev, med hvaler som har forvillet seg inn i Middelhavets innsnevring. I diktet Honey (s. 68) gror jegets kløe sammen med et klebrig spisebord. Uro og sitring forvandles til et uvær som når helt til Mexico, til en enorm spyfluesverm, til brummende bilmotorer, summende trafikk og oljepumper, og vender tilbake til kjøkkenet, der de igjen setter seg i jeget.
Ubehaget, hudens kløe og det klebrige er en spyfluesverm, er biler og pumper og olje.

Marjun Syderbø Kjelnæs (f. 1974) er en kjent og aktiv stemme på den færøyske litterære og dramatiske scenen og har gitt ut et bredt spekter av verker siden debuten i 2000. Hennes ungdomsroman Skriva í sandin, 2010 («Skriv i sanden») fikk Nordisk Skolebibliotekarforenings barnebokpris og The White Raven i 2011, og hennes nyeste ungdomsroman Sum rótskot («Som et rotskudd») ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2021. Hun har mottatt en rekke priser og legater, og verkene hennes er oversatt til nordiske språk samt engelsk, fransk og tysk.