Niillas Holmberg

Begrunnelse:

Boka Juolgevuođđu (Fotsålen, under utgivelse på forlaget DAT, overs. Endre Ruset) er som en politisk og listig joik. Dette er en estetisk poesibok hvor både illustrasjonene og de velvalgte ordene bygger en estetikk som gir rom for en større tankegang om vilje og kunnskap om naturvern. De underjordiske speiler våre gjerninger og gjør oss oppmerksom på dem, slik at vi, mennesker, er nødt til å forstå hva dommen må bli. Poesiboken utfordrer til ettertanke. Vi må tenke over hvilke stier våre fotsåler tråkker på, fordi føttene er de som vi berører jorda med, jorda vi skal verne om.

Grammatikken og noen av betegnelsene i boka er sammensatte nykonstruksjoner, som for eksempel ordet vearbbáska. De symboliserer aktivitetene, formålet, meningene og det politiske som skjer nå. 

Illustrasjonen i verket danner en sti, en kraftig ubrutt linje som blir til en sirkel som er typisk for urfolks holistiske tankegang, at alt hører sammen. De kan også virke som en musikalsk sti, og gir melodi til tekstene og tilfredsstiller leserens øye. Symbolikken er hard i sine utfordringer, med bjørka som må bære tyngden av det naturen har måttet tåle, og Hamlet som spør hvem som eier rettighetene og hvordan de er ervervet i utgangspunktet. Under diktenes billedkunst er det ord som minner oss om å lytte til jordas hjerte. Illustrasjonene sammen med fargebruken på boksidene utgjør en dramaturgi slik at boka både trenger og krever tid. Boka i seg selv gir lengsel etter selvråderett, anstrengelse og utførelse.

Poesiboka bygger på symboler og språkbilder som viser samhørighet med jorda og hvilke utfordringer som finnes med vern av naturen. Boka forteller at vi må vende tilbake til jorda, fordi føttene er de som har kontakt med den. På føttene har vi fottøy og samiske skaller, og en av de sterkeste symbolene i boka er nettopp berøringen av jorda med fotsålene. Jordas følelser trekkes fram – jorda gråter og viser følelser.

Det er mulig, slik boka sier, at vi må vende tilbake til det som har vært i begynnelsen:

Våre føtter. Og vi må vise mindre respekt for bokas sentrale skikkelse; skomakeren som produserer og selger sko. For uansett hvor gode og bekvemme de er så hindrer de fotsålene å ha kontakt med og kommunisere med markene.