Veikko Holmberg og Sissel Horndal (ill.)

Denne boken er dedikert til alle som må vike for storsamfunnets krav.

Slik innleder forfatteren sin bok og leder oss med det inn i historien der hunbjørnen Durre og bjørnungen Darre er hovedkarakterene. Temaet er internasjonalt, men handlingen foregår i Ánaretraktene i Nord-Finland. Slik bjørner alltid gjør om vinteren lå Durrebjørnen og Darre og sov i hiet sitt langt nord i landet. Men så, plutselig på vårparten en gang ble de vekket av en forferdelig dur. Det viser seg at snøscooterløypa passerer like ved bjørnenes vinterhjem.

Det utvikles en konflikt mellom de som ønsker å kjøre scooter og bjørnene på den andre siden. Det blir en drakamp mellom partene i lokalmiljøet, og det går så langt at det blir gitt tillatelse til å skyte bjørnene. Men bjørnejakten blir stoppet i tide.

Tematikken berører møtet mellom det nye og det gamle, og illustrerer hvordan balansen i naturen lett ødelegges av menneskenes behov for areal til sine forlystelser. Historien har et budskap som minner oss om fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu i tide. En kan jo også kalle disse for naturvettregler.

I det samiske samfunnet er slike dyre- og naturvettsregler blitt overlevert i den muntlige tradisjonen. Hovedbudskapet var å gjøre oppmerksom på, veilede og verne. Nå gjøres dette ofte i litteraturen, fordi man ønsker å videreføre arven til kommende generasjoner.

Språket I boken gjenspeiler den muntlige samiske måten å fortelle på. Forfatteren bruker naturbegreper uten at syntaksen blir vanskelig for barna i målgruppen. Plottet i historien er lett å følge fra begynnelsen av. Leseren får sympati med bjørnene og slik sett kan forstå smerten de blir utsatt for. Man kan, som leser, stille seg spørsmålet om det er nødvendig med så store arealer til menneskenes fritidssysler.

Historien visualiseres med naturalistiske fargeillustrasjoner som forsterker tekstens tema. Vi følger historien fra det blålilla vårlandskapet til høstens jordfarger. Bjørnen som står og fryser i et vinterlandskap bringer oss nærmere plottet, og påpeker nettopp den ubalansen som oppstår i og med at bjørnene blir vekket for tidlig. Bjørner skal selvfølgelig sove om vinteren.

Bjørnens godlynte vesen kommer også tydelig frem i illustrasjonene, bildene signaliserer godhet, harmoni og nærhet til mennesker. Dette i motsetning til aggresjonen som preger bildet av bjørnens motstandere. Illustrasjonene løfter historien og er med på å styrke opplevelsen av en historie som lar klokskapen vinne til slutt.