Økte inntektsforskjeller i Norden
– Økt inntektsspredning er et internasjonalt fenomen. Økningene i de nordiske landene har gått fra et lavt nivå, men de har vært større enn OECD-gjennomsnittet i Sverige, Finland og Danmark, sier Jesper Roine, som er en av redaktørene for 2018-utgaven av Nordic Economic Policy Review.
Tidsskriftet gis ut av Nordisk ministerråd med støtte fra finansdepartementene i de nordiske landene. Hensikten med tidsskriftet er å gjøre den nyeste økonomiske forskningen tilgjengelig for et bredere publikum. Fokus ligger på økonomisk-politiske problemstillinger av interesse for alle de nordiske landene.
Dårligst utvikling for dem med lave inntekter.
I USA og andre angelsaksiske land har den økte inntektsspredningen først og fremst skyldtes større forskjeller i lønn og andre markedsinntekter. Disse er koblet sammen med teknologisk utvikling, globalisering og svakere fagforeninger. I de nordiske landene ser imidlertid ikke disse forandringene ut til å ha påvirket inntektsspredningen i større grad. En hovedfaktor ser i stedet ut til å ha vært at skatte- og trygdesystemene har blitt mindre omfordelende. Først og fremst forklares dette av at ytelser ikke har blitt oppjuster i takt med at lønningene har økt. Dette ser ut til å ha spilt en avgjørende rolle for at de med lave inntekter har fått betydelig langsommere økninger av sine disponible inntekter enn de med høyere inntekter.
Samtidig har toppintektsandelene, altså andelen av de totale inntektene som går til dem med aller høyest inntekter, økt i de nordiske landene. Det henger sammen både med at kapitalinntekter (som er mer ujevnt fordelt enn andre inntekter) står for en stadig større del av de totale inntektene, og med at kapitalinntektene har blitt mer ujevnt fordelt. Det siste kommer i sin tur av at aksjeutbytte og kapitalgevinster (som er veldig ujevnt fordelt) har økt i betydning i forhold til renteinntekter (som er jevnere fordelt).
Verdifulle velferdstjenester utjevner
Rapporten viser også at de offentlige velferdstjenestene – skole, helsevesen og omsorg – har en sterkt utjevnende virkning. Hvis man tar hensyn til verdien av forbruket av disse tjenestene når man beregner inntektene, reduseres den relative fattigdommen (andelen av befolkningen med inntekter under 60 prosent av medianen) kraftig. Det gjelder spesielt blant enslige og eldre.
En annen konklusjon i rapporten er at kvinners disponible inntekter er jevnere fordelt enn menns. Reduserte inntektsforskjeller mellom kvinner og menn har bidratt til å holde tilbake de totale inntektsforskjellene.
Den andre av redaktørene av årets utgave, professor emeritus Lars Calmfors, forklarer at analysene i utgaven reiser en rekke økonomisk-politiske spørsmål:
• Bør ytelser oppjusteres i takt med lønnene?
• Bør avgiftsfinansiering av velferdstjenestene unngås?
• Bør kapital og kapitalinntekter beskattes hardere?
– Svarene på disse spørsmålene avhenger i høy grad av hvordan man ser på de seneste tiårenes økte inntektsforskjeller i de nordiske landene. Utgjør de en ønskelig korrigering av en altfor langt drevet inntektsutjevning spesielt på 1960- og 1970-tallet eller ikke? Svaret avhenger av hvordan man vurderer insitamenteffektene av inntektsutjevning og av den relative vurderingen av effektivitetsmål og fordelingsmål, sier Lars Calmfors.