Arnar Már Arngrímsson

Sølvi er 15 år gammel og plutselig "foreldreløs". Hans foreldre har bygd et altfor dyrt hus og skylder altfor mange penger. De krangler ofte, men har nå besluttet å ta det best lønnede arbeidet de kan få for sommeren, og drar i hver sin retning.

Sølvi sender de ut på landet, til farmoren hans, en eldgammel "heks". For Sølvi er dette en skjebne verre enn døden, for han får verken ta med seg telefonen eller datamaskinen sin, og disse to apparatene er nå en gang de eneste vennene han har, med unntak av Skygge, som er en like stor taper som han selv.

Sølvi hater skolen, hater foreldrene, hater livet på landet og hater klisjeer. Den verste klisjeen er at problembarn fra byen har godt av å komme ut på landet og jobbe. Det har ikke Sølvi tenkt at skal skje. Han er veldig sint og virker forrevet, som en katt som har vært i slagsmål. Hvis foreldrene tror at han vil bli modnet og komme til fornuft ved å være hos bestemoren ute på landet, skal han nok vise dem at det ikke virker. Men det er kjedelig å bare kjede seg. Det er også vanskelig å motstå de gode menneskene som finnes rundt ham, og litt etter litt kommer det ro over gutten, men aldri særlig lenge om gangen.

Sölvasaga unglings (”Sølvi, sagaen om et ungt menneske”) gir et virkelig vakkert innblikk i stormene som raser i følelseslivet hos unge mennesker som trenger veiledning, men ikke holder det ut, som er besatt av seksuelle impulser ingen vil se eller høre, som frykter å bli forkastet og tørster etter anerkjennelse, men ikke kan finne den rette veien til noe som helst. Romanen er muntert skrevet og humoristisk. Sølvis skapende evner er kolossale, men boka viser samtidig hvor vanskelige ungdomsårene kan være, og hvor kort det kan være til skjebnesvangre ekstremer.

Arnar Már Arngrímsson (f. 1972) er lærer i islandsk ved gymnaset i Akureyri.