Jessie Kleemann

I diktsamlingen Arkhticós Dolorôs (ikke oversatt til norsk), 2021, samles på fineste måte temaene som har engasjert Kleemann det siste kvarte århundret: det moderne menneskets misbruk av naturen, tapet av urfolks kultur og kampen for å finne en ny identitet som etterkommer av de grønlandske inuittene i en moderne, globalisert nåtid. Symboler, figurer og ting hentet fra den grønlandske kulturkretsen blandes med tilsvarende ting hentet langveis fra – på samme måte som ulike språk, spesielt grønlandsk, dansk og engelsk, vikler seg sammen og danner helt nye betydningsrom. På den måten erfares kulturblandingen både som et tap og som en kreativ skapelsesprosess som tar oss til nye og uventede steder. Teksten er mettet med affekt, ikke minst smerte og frustrasjon – men av smerten fødes nye meninger, bilder og ord som utfordrer leseren til å ta del i utforskningen av livsbetingelser og eksistens som diktene setter i verk. Sentralt i Arkhticós Dolorôs står det lidende, smeltende Arktis. Jessie Kleemann var blant de første til å gjenfortolke myten om Havets Mor som et moderne symbol på forurensing og miljøkatastrofe. I Arkhticós Dolorôs får figuren et motstykke i form av et ”kuldevesen”, isens og breenes inua, sjel eller vesen, hvis smerte slår grusomt tilbake på menneskene selv. Kleemann øser dermed av et urfolks erfaringer om menneskenes helt grunnleggende avhengighet av naturen de selv er en del av – fortolket inn i en senmoderne, globalisert nåtid. Derfor vekker hennes tekster gjenklang hos så mange og har et stort nordisk og internasjonalt potensial.

At Jessie Kleemann arbeider som performancekunstner, merkes i tekstenes utnytting av det hvite på siden og av det bevegelige forløpet i dem. Det handler om arktisk smerte, den kolonisertes erfaring, Grønlands spesielle geopolitiske situasjon og selvfølgelig den globale oppvarmingen. Det er absolutt harde tematikker, men en ustyrlig og ertelysten humor bobler også fram mellom tekstenes smeltende isblokker, slik Forlaget helt riktig beskriver det i sin presentasjon av boka.

Jessie Kleemann er født i 1959 i Upernavik, Nord-Grønland. Hun er utdannet skuespiller og grafiker. Fra 1984 til 1991 ledet hun kunstskolen i Nuuk. Selv om Kleemann ikke har utgitt mange bøker, er hun en av Grønlands vesentligste, mest eksperimenterende forfattere. Diktene hennes er med i mange antologier, og hun har representert Grønland ved en rekke poesifestivaler i utlandet. Filminstruktører har brukt diktene hennes som forelegg for film: Diego Barraza i Arctic Ache (2014), Ivalo Frank i Killerbird (2015). Utenfor Grønland er hun spesielt kjent som performancekunstner. Som regel ligger det imidlertid et eller flere dikt bak disse forestillingene, der kunstneren investerer sin kropp i gjennomsøkingen av temaene som i diktene undersøkes i rytmer og ord. Kleemann ga ut sin første diktsamling i 1997: Taallat – Digte – Poems.