Ny rapport: Disse naturbaserte løsningene kan gagne både klima og biodiversitet

03.05.21 | Nyhet
Foto af naturområde med træer
Photographer
Anne Nygard - Unsplash.com
Cirka 25 % av de menneskeskapte utslippene av CO2 skyldes utnytting og omlegging av naturområder spesielt til jordbruk, skogbruk og bebyggelse. En ny rapport finansiert av Nordisk ministerråd har identifisert en rekke løsninger som både gagner den truede biodiversiteten og imøtegår klimakrisen.

Verden står overfor to store globale bærekraftkriser, nemlig tapet av biologisk mangfold og klimaendringer. En ny rapport utarbeidet av de danske universitetenes kontor for det internasjonale biodiversitetespanelet IPBES samt Center for Makroøkologi, Evolution og Klima på Københavns Universitet, og finansiert av Nordisk ministerråd, kommer med en rekke anbefalinger til hvordan bevaring og gjenoppretting av naturområder kan være med på å løse begge utfordringer.

Kort fortalt trengs det vann på drenerte myrer, og skogene må ha lov til å gro og bli gamle.

Lars Dinesen, spesialkonsulent IPBES Danmark

Vill natur er en del av løsningen på klimakrisen

Forskerne bak rapporten har gjennomgått en rekke caser fra de nordiske landene og funnet fram til innsatsområdene der både biodiversiteten styrkes og drivhusgassutslippene reduseres.

“Kort fortalt trengs det vann på drenerte myrer, og skogene må ha lov til å gro og bli gamle”, forklarerLars Dinesen, spesialkonsulent hos IPBES Danmark.

”Vår kartlegging viser at bevaring og gjenoppretting av naturlige økosystemer som myrer og skoger er avgjørende for biodiversitet og viktige for klimaet. Det vil sikre viktige levesteder for mange truede arter, mens økosystemenes naturlige opptak og lagring av CO2 vil motvirke klimaendringer,” supplerer Anders Højgård Petersen, spesialkonsulent, Center for Makroøkologi, Evolution og Klima (CMEC) Globe Institut, Københavns Universitet.

Mer vann i en jysk høymyr har redusert CO<sub>2</sub>-utslippene med 10 500 tonn per år

Rapporten beskriver blant annet gjenopprettingsprosjektet i Lille Vildmose i Danmark – en av Nord-Europas største høymyrer og den største gjenværende aktive høymyra i Danmark. Det bevarte arealet på 21 km2 svarer imidlertid bare til en tredjedel av det opprinnelige myrarealet, mens resten er ødelagt av bl.a. avvanning og torvgraving.

I Lille Vildmose har man sikret en naturlig høy vannstand i den bevarte aktive høymyra og gjenopprettet høyere vannstand i en stor del av de ødelagte myrarealene. Det har resultert i reduserte CO2-utslipp anslått til 10 500 tonn per år og betydd en vesentlig økning av biodiversitetsverdiene i et unikt naturområde.

Andre eksempler er naturgjenoppretting i 35 svenske myrer og muligheten for gjenoppretting av 20 000 km2 drenerte myrområder i Finland på arealer der skogdrift ikke lenger er lønnsomt, samt gjenetableringen av nasjonalt nesten utslettede skogtyper i Norge og på Island. Rapportens eksempler og generelle fokus er på linje med EUs biodiversitetsstrategi for 2030, som EU-landene sluttet seg til i oktober 2020. 25 % av EU-budsjettet er i forveien satt av til klimainnsatsen, og i strategien forventes det at en betydelig del av dette skal investeres i naturbaserte løsninger.

Ti anbefalinger til politiske initiativer

Forskerne kommer dessuten med ti forslag til politiske initiativer basert på de åtte casene og den vitenskapelige litteraturen generelt samt en gjennomgang av de nåværende politiske avtalene.

  1. Gjenoppretting av naturen gir de nordiske landene en utmerket mulighet for å tilpasse seg og ta ledelsen med å oppfylle internasjonale biodiversitets- og klimapolitiske mål gjennom naturbaserte løsninger.
  2. Stans av nye dreneringsaktiviteter i sumper er avgjørende for å bevare naturlige karbonlagre og bevare biodiversiteten.
  3. Nordiske land kan forhindre utslipp av karbondioksid og igangsette langvarig gjenoppretting av biodiversitet ved å gjenfukte drenert sump og torvmyr inklusive områder som for øyeblikket brukes til jordbruk, skogbruk eller torvutgraving.
  4. Streng beskyttelse av eksisterende gamle vekstskoger ved å utelukke skogbruk vil beskytte viktig biodiversitet og bidra til å redusere klimaendringer gjennom bevaring av naturlige karbonlagre.
  5. Gjendannelse av skogøkosystemer som gir dem mulighet for å utvikle seg mot naturlige gamle vekstskoger, er avgjørende for å bevare biodiversitet og bidrar til å redusere klimaendringer og styrke økosystemets motstandsdyktighet.
  6. Bevaringsaksjoner i forvaltede skoger kan være en supplerende mulighet som er betydelig mindre effektiv for bevaring av biodiversitet, men med potensial til å oppnå eller bevare de mulige klimafordelene og økonomisk avkastning fra skogbruk.
  7. Forbedret dokumentasjon av drivhusgassdynamikken og biodiversiteten i intakte og gjendannede økosystemer, helst på samme sted, er avgjørende for å utvikle informerte og effektive naturbaserte løsninger og strategier.
  8. Planlegging av store arealer øker effektiviteten og letter både lokale og overordnede synergier mellom bevaring av biodiversitet og redusere klimaendringer.
  9. Forbedrede nasjonale mekanismer til rådgivning og formidling av resultater av vitenskapelig forskning om biodiversitet og klimaendringer vil forbedre beslutningstaking og offentlig debatt.
  10. Ambisiøs tverrsektoriell og tverrfaglig politikk kan legge til rette for en bredere bruk av kostnadseffektive naturbaserte løsninger til å møte utfordringene med biodiversitet og klima.