Matsvinnet minker – men for langsomt
Handlingsplaner, tenketanker, statlige kampanjer og en mengde private initiativer har ført til redusert matsvinn i alle nordiske land de senere årene.
Men det går langsomt.
Med nåværende reduksjonstakt når ikke Norden målet i FNs bærekraftagenda, å halvere matsvinnet innen 2030, vurderer det nordiske bærekraftutvalget.
Spredte tiltak
Tiltakene er for små og spredte, mener Cecilie Tenfjord Toftby, svensk medlem i utvalget.
– Engasjementet er stort, og det kommer mange fantastiske initiativer fra enkeltmennesker og bedrifter. Men nå er det på tide å oppskalere dem. Vi har bare ti år på oss, sier Cecilie Tenfjord Toftby.
På sitt digitale, simultantolkede møte tirsdag (31. mars 2020) ble utvalget enig om forslag til noen felles nordiske tak mot matsvinnet.
Ekspertutspørring
Blant annet vil utvalget arrangere en ekspertutspørring, eller høring, for å identifisere de mest virksomme metodene for å redusere matsvinnet.
– Tanken er at hvert land viser fram sine beste eksempler på et felles seminar med internasjonale eksperter. Erfaringsutveksling er viktig for å samle alle ideer og se hvilke som bærer, sier Cecilie Tenfjord Toftby.
Ut fra resultatet av ekspertpanelet vil utvalget også ha en felles nordisk kampanje. Dessuten vil utvalget ha en rapport i 2024 som viser hvor Norden står i forhold til verdensmålet om halvering av matsvinnet i 2030.
Både husholdninger og bransjer har ansvar
Drøyt halvparten av matsvinnet oppstår i de enkelte husholdningene, viser EU-statistikk.
Men også hotell- og restaurantbransjen har et stort ansvar for å bedre sin mathåndtering, mener Mette Hjermind Dencker, medlem i bærekraftutvalget for Danmark.
– Mye penger går til spille i disse bransjene. Ennå har vi ikke knekt matsvinnet i Norden, sier Mette Hjermind Dencker.
