Slik skal klimaomstillingen i Norden bli likestilt
De nordiske likestillingsministrene befinner seg i New York på FNs kvinnekommisjon, CSW66.
På onsdag hadde de en debatt med overskriften ”From Gender-Blind to Gender-Just: Time to Commit to the Nordic Climate Leadership” .
Kjønnsblind klimapolitikk
I debatten prøvde ministrene å forklare hvorfor klimapolitikken i Norden hittil for det meste har vært kjønnsblind.
– De nordiske landene har kommet langt når det gjelder likestilling, og vi legger et likestillingsperspektiv på de fleste politikkområder. Men i klimapolitikken er det rom for forbedringer. Hittil har vi ikke fokusert tilstrekkelig på koblingen mellom kjønn og klimaendringer, sier Anette Trettebergstuen, likestillingsminister i Norge og vert for det nordiske ministerpanelet på CSW.
Styrer kjønnsrollene klimautslipp og livsstil?
Ministrene påtar seg å utvikle både kunnskap og handling. Blant annet skal Norden utarbeide fakta om hvordan menns og kvinners CO2-utslipp skiller seg fra hverandre.
For å kunne utvikle politikk som fremmer klimavennlig livsstil, trenger landene mer kunnskap om menns og kvinners ulike forbruksmønstre, og om menns og kvinners beredskap til å endre vanene sine for klimaets skyld, for eksempel når det gjelder mat og transport.
Kløftene på arbeidsmarkedet må ikke øke
En stor del av de nordiske klimaløsningen utarbeides i bransjer der kvinner er underrepresentert. Derfor trengs det enda større innsatser for å flere kvinner til å utdanne seg i teknologi og naturvitenskap.
Likestillingsministrene vil også forsikre seg om at den grønne omstillingen av energi-, transport-, bygg- og matsektorene ikke kommer til å øke kjønnskløftene på arbeidsmarkedet.
For få kvinner i klimaforhandlingene
Ifølge forpliktelsen skal de nordiske landene også sikre kvinners innflytelse i alle deler av klimaomstillingen, fra internasjonale forhandlinger til nasjonal politikk.
Ministrenes forpliktelse nevner Arktis, der klimaendringene medvirker til å fase ut tradisjonelle forsørgelsesmetoder, og der nye industrier vokser fram, med ulike effekter for kvinner og menn.
Dermed kommer også tiltak for å motvirke klimaendringene til å ha ulik effekt på kvinner og menn, ifølge Naaja H. Nathanielsen, minister på Grønland med ansvar for mineraler, finans og likestilling:
Klimakrisen øker kjønnsgapet i Arktis
– Klimakrisen øker kløften mellom menn og kvinner på Grønland. Begge kjønn påvirkes, men på ulik måte. På Grønland påvirkes menns forsørgelse mer enn kvinners. Kvinnene er ikke med der beslutningene om framtiden blir fattet, sier Naaja H. Nathanielsen og fortsetter:
– Hver anstrengelse for å motvirke klimaendringene og finne nye løsninger må derfor inkludere både menn og kvinner. Vi trenger kunnskapen fra alle mennesker for å løse krisen.
“Vi regner med Norden”
Likestillingsministrene presenterte sin forpliktelse for Sima Bahous, sjefen for UN Women.
Sima Bahous utfordret de nordiske landene til å investere i kjønnsbevisste løsninger på klimakrisen, slik de en gang investerte i barnehager, foreldrepermisjon og like rettigheter på arbeidsmarkedet
– Vi regner med full støtte fra dere til å bidra til å utforme de likestilte klimatiltakene. Jeg oppfordrer både offentlig og privat sektor til å øke investeringene i kjønnstilpassede klimaløsninger, sier Sima Bahous.
Likestillingsministrene drar nå hjem for å sikre fortsatt forankring av og samarbeid om forpliktelsen.
