Det nordiske helsesamarbeidet

Interessen for et utvidet nordisk samarbeid innenfor helse- og omsorgssektoren har vist seg å være stor. 

Den tidigere svenske ministeren Bo Könberg har skrevet en uavhengig rapport om hvordan det nordiske samarbeidet på helseområdet kan utvikles og styrkes de neste fem til ti årene. Han legger frem 14 konkrete forslag til fremtidens nordiske helsesamarbeid.

Rapporten vektlegger innledningsvis at et sentralt spørsmål for disse forslagene er hvilke helse- og omsorgsspørsmål som kan håndteres bedre gjennom et nordisk samarbeid. Det må også foretas en vurdering av hvilke spørsmål som kan håndteres bedre på europeisk nivå.  

Etter at rapporten ble presentert for Ministerrådet i 2014, har de nordiske helse- og sosialministerne gjentatte ganger diskutert og besluttet å iverksette tiltak som er knyttet til forslagene i rapporten. Nedenfor presenteres innholdet i forslagene kort, samt nåværende status.

1. Kraftfull innsats mot den økende antibiotikaresistensen

Redusere bruken av antibiotika i Norden til det laveste nivået i Europa innen fem år. Stimulere økonomisk til forskning på nye antibiotika.

Status: Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) opprettet sammen med de nordiske ministrene for næringsmiddel- og landbruksspørsmål i 2016 en nordisk strategigruppe mot antimikrobiell resistens. Gruppen skal støtte internasjonalt arbeid og det nordiske samarbeidet mot antimikrobiell resistens. I tillegg møtes nordiske eksperter på området regelmessig og gir prioriterte anbefalinger til strategigruppen. Det norske formannskapet i 2017 har også tatt initiativ til et prosjekt som skal utarbeide en felles nordisk, generisk kommunikasjonsplan med hensyn til antibiotikaresistens.

2. Et forsterket samarbeid om høyt spesialisert behandling i Norden

Etablere en nordisk beredskapsgruppe på høyt nivå for jevnlig dialog mellom landene om behovet for, og mulighetene til, samarbeid på området. 

Status: Embetsmannskomiteen for helse- og sosialpolitikk (ÄK-S) har oppnevnt en nordisk gruppe for høyt spesialisert behandling, som startet arbeidet sitt i 2016. Gruppen består av representanter fra de nordiske helsemyndighetene og skal konsolidere og støtte nordisk samarbeid på området.

3. Etablere et nordisk nettverk for sjeldne diagnoser

Opprette et nettverk for fremtidsrettet samarbeid om sjeldne diagnoser for å styrke pågående og nye fellestiltak og samordne disse på en bedre måte.

Status: Embetsmannskomiteen for helse- og sosialpolitikk (ÄK-S) har etablert et nordisk nettverk for sjeldne sykdommer som startet arbeidet sitt i 2016. Nettverkets oppdrag er å utvikle eksisterende og nye former for nordisk samarbeid om sjeldne sykdommer, styrke nordisk samarbeid på området og forbedre koordineringen av felles initiativer.

4. Etablere et nordisk virtuelt senter for registerbasert forskning

Styrke forskningssamarbeidet om dataregistre, biobanker og kliniske intervensjonsstudier. Innføre en modell for gjensidig anerkjennelse av etiske tester for nordiske forskningsprosjekter.

Status: Det norske formannskapet i Ministerrådet 2017 har initiert et treårig prioriteringsprosjekt: ”Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse”. Prosjektet omfatter flere aktiviteter som er relatert til dette forslaget.

5. Utvide samarbeidet rundt tiltak for bedre folkehelse

Øke erfaringsutvekslingen i folkehelsespørsmål, spesielt når det gjelder bruk av tobakk og misbruk av alkohol.

Status: De nordiske sosial- og helseministrene har valgt å behandle forslag 5 og 6 sammen (se status nedenfor).

6. Etablere en nordisk folkehelsepolitisk plattform for å redusere ulikhetene innenfor helse 

Skape en plattform for forslag til nordiske prosjekter og aktiviteter med mål om å redusere helseforskjellene.

Status: De nordiske helse- og sosialministerne har valgt å behandle forslag 5 og 6 felles, og har i 2016 blitt enige om å etablere nordisk folkehelsearena, bestående av representanter fra de nordiske departementene med ansvar for folkehelsespørsmål. Arenaen skal bidra til å styrke policyutvikling og implementering av tiltak for god og lik helse i de enkelte landene. Nordens velferdssenter (NVC) fungerer som sekretariat for arenaen.

7. Øke pasientmobiliteten i Norden

Utrede hvilken effekt de nordiske landenes implementering av EUs pasientmobilitetsdirektiv har for pasientene, samt forsøke å utvide retten til helsehjelp og behandling i et annet nordisk land.

Status: Det forventes at forslaget vil bli behandlet av Ministerrådet.

8. Styrke samarbeidet om velferdsteknologi

Skape felles nordiske definisjoner og felles retningslinjer for velferdsteknologi, med mål om å harmonisere standarder for velferdsteknologiske produkter. Involvere brukerne i utviklingsarbeidet.

Status: Det forventes at forslaget vil bli behandlet av Ministerrådet.

9. Utvide samarbeidet innenfor eHelse

Fortsett samarbeidet om e-resept. Opprette et nordiske helsebibliotek på Internett og utvikle et nordisk søkeverktøy for "Min pasient".

Status: Det forventes at forslaget vil bli behandlet av Ministerrådet.

10. Styrke det nordiske samarbeidet innenfor psykiatriområdet

Ha årlige nordiske toppmøter på psykiatriområdet, øke kunnskapsinsamlingen og erfaringsutvekslingen om modeller for beste praksis.

Status: Ministerrådet har også ansatt en nordisk arbeidsgruppe på psykiatriområdet som skal utforme rammene for et løpende nordisk samarbeid når det gjelder tiltak for mennesker med psykiske lidelser. Gruppen har fastsatt en ambisjon om at det skal arrangeres et nordisk toppmøte annenhvert år. Ministerrådets danske formannskap arrangerte et nordisk psykiatritoppmøte i 2015, og det norske formannskapet arrangerte et toppmøte om psykisk helse i Oslo i februar 2017.

11. Utvide mandatet for samarbeid innenfor helseberedskapsområdet

Utvide mandatet til den eksisterende helseberedskapsgruppen (Svalbardgruppen) og inkludere alle aspekter innenfor rammen av et nordisk samarbeid innenfor helseberedskap.

Status: Den nordiske helseberedskapsgruppen har fått et nytt og utvidet mandat som trer i kraft 1. januar 2017.

12. Bygge ut det nordiske legemiddelsamarbeidet for å oppnå større kostnadseffektivitet og økt sikkerhet

Opprette et felles apotek for uvanlige legemidler og utvide samarbeidet innenfor sjeldne legemidler. Øke informasjonsutvekslingen om innkjøpsavtaler og søknader om nye legemidler.

Status: En kartlegging av de nordiske landenes erfaringer på legemiddelområdet ble gjennomført i 2016. Kartleggingen og konklusjonene av den ble i mars 2017 presentert for Ministerrådet som besluttet å nedsette en nordisk arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling om pris og subvensjoner på legemiddelområdet.

13. Etablere en ny nordisk funksjonærutveksling

Styrke den eksisterende avtalen om funksjonærutveksling i et treårig pilotprosjekt som gir mulighet for kortere utveksling for funksjonærer som arbeider med helsespørsmål i relevante departementer.

Status: Et pilotprosjekt åpner for kortere utvekslingsopphold for funksjonærer i de nordiske sosial- og helsedepartementene ble startet i 2015 og evaluert i slutten av 2016. Ministerrådet har på bakgrunn av evalueringen valgt å forlenge pilotprosjektet i 2017 og samtidig se på mulighetene for deretter å inkludere denne formen for funksjonærutveksling i den ordinære utvekslingsordningen.

14. Opprette et nordisk samarbeid vedrørende nasjonale eksperter i EU-kommisjonen

Inngå et nytt, uformelt samarbeid om plassering av nasjonale eksperter i europeiske komiteer på helse- og sosialområdet for å utnytte landenes ressurser bedre.

Status: Ministerrådet besluttet på sitt møte i mars 2017 å arbeide videre med forslaget.

Handlingsplanen beskriver hvordan Nordisk ministerråd skal arbeide for å oppnå visjonens mål gjennom en rekke initiativer i tilknytning til visjonens tre strategiske prioriteringer: Et grønt Norden, Et konkurransedyktig Norden og Et sosialt bærekraftig Norden. Tolv mål er koblet til de strategiske prioriteringene. De strategiske prioriteringene og målene er styrende for all virksomhet i Nordisk ministerråd de neste fire årene. Handlingsplanen er delt opp i tolv deler, koblet til de tolv målene.