Nye nordiske ernæringsanbefalinger ute på høring

De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) er vitenskapelige anbefalinger som brukes i de nordiske og baltiske landene for å utvikle nasjonale kostholdsråd. Den kommende sjette utgaven NNR2023 lanseres 20. juni 2023, og i åtte uker framover er det mulig å komme med synspunkter og saklige innspill til de vitenskapelige anbefalingene for helse og miljømessig bærekraft. Tidligere har rundt 60 bakgrunnskapitler vært ute på høring.

Det nordiske samarbeidet om felles ernæringsanbefalinger er unikt og har pågått siden 80-tallet. Den siste versjonen, som ble publisert i 2012, er lastet ned mer enn 300 000 ganger av personer over hele verden som på forskjellige måter jobber med mat og gode matvaner. 

I den kommende utgaven har NNR-komiteen ikke bare sett på helseeffektene av maten vi spiser, men for første gang også inkludert matens innvirkning på miljø og klima, noe som har skapt stor interesse både i de nordiske landene og internasjonalt.

– For første gang kommer Norden til å presentere vitenskapelige råd ikke bare om hvilken mat som er bra for helsen, men også hva som er bra for miljøet. Som en av de første regionene i verden tar Norden et felles skritt i et modig pionerarbeid, og det vil sikkert bli utgangspunkt for debatt og interessante diskusjoner, sier Karen Ellemann, generalsekretær for Nordisk ministerråd.

Det unike samarbeidet om ernæringsanbefalingene bidrar til at landene har et felles evidensbasert grunnlag når de utvikler kostråd for innbyggerne. Det handler blant annet om hvor mye vitaminer og mineraler vi trenger for at kroppen skal utvikle seg og fungere, om kunnskapsstatus når det gjelder fett og karbohydrater, og om forbindelsen mellom matvaner og risikoen for kostrelaterte sykdommer. Det er myndighetene i de åtte landene som formulerer de endelige kostrådene i hvert enkelt land.

– NNR-komiteen, som har jobbet med de nye anbefalingene, skal ikke vurdere – og heller ikke gi råd om – matproduksjon og jordbruksmetoder. Den oppdaterte NNR-rapporten skal gi vitenskapelige råd til de nasjonale myndighetene, som deretter skal utarbeide de spesifikke kostrådene i de åtte nordiske og baltiske landene. Jordbruksmetoder, matproduksjon, import av matvarer og selvforsyningsgrad er vurderinger som gjøres i hvert enkelt land, sier professor Rune Blomhoff, som leder arbeidet i NNR-komiteen.

I den kommende NNR-rapporten har helseeffektene av 36 næringsstoffer og 25 matgrupper blitt undersøkt og sammenfattet i store tekniske rapporter der tusenvis av studier er systematisk vurdert. Rapporten inneholder også bakgrunnskapitler om alle aspekter av bærekraft, men kommer bare til å gi anbefalinger for miljøaspektene. De andre aspektene er altfor kontekstspesifikke og må utvikles videre i de enkelte landene.