Så selvforsynte er nordiske øyer med mat

06.05.22 | Nyhet
bönder säljer grönsaker direkt till konsument
Photographer
Johan Nilsson/TT/Scanpix
Av fem undersøkte nordiske øyer er Åland mest selvforsynt når det gjelder mat, og Bornholm minst. Selvforsyningsgraden har betydning for kriseberedskap og for levende distrikter – men hva betyr den for bærekraften? Det spørsmålet undersøkes i en ny rapport.

Rapporten kartlegger selvforsyning med mat i fem nordiske øysamfunn, altså hvor stor del av den maten som forbrukes på øya, som også er produsert der.  I den ene enden har vi Åland, med en variert produksjon av melk og ost, potet og korn, fisk og grønnsaker. I den andre Bornholm med en liten grønnsakproduksjon av høy kvalitet, men også stor eksport av gris. Mellom dem kommer Island, med den nest høyeste selvforsyningsgraden, fulgt av Færøyene og Grønland.

Lokalprodusert = bærekraftig? 

Det grunnleggende spørsmålet som undersøkes i rapporten, er om høyere selvforsyning med mat samtidig gjør matsystemene mer bærekraftige. 


– Svaret avhenger av hva som produseres, og hvordan. Hvis det krever veldig mye areal, energi og vann å produsere et næringsmiddel lokalt, er det kanskje mer bærekraftig å produsere det et annet sted. Man kan ikke sette likhetstegn mellom lokale og bærekraftige matvarer, sier Louise Ormstrup Vestergård, prosjektleder og forsker ved det nordiske forskningsinstituttet Nordregio.

Polarisert diskusjon

Historisk har man hatt politiske argumenter for å øke selvforsyningen for at et land ikke skal bli altfor avhengig av andre, og, i den andre ytterligheten, økonomiske argumenter for helt åpne grenser. 
Men bærekraften, da? 


– Jeg tror verken bærekraften eller robustheten i matsystemene blir styrket av 100 prosent lokal produksjon. Det kan bli lite bærekraftig både sosialt og miljømessig med for høy andel selvforsyning, både lokalt og globalt. Vårt fokus har vært på hva man kan gjøre for å øke bærekraften i den lokale matproduksjonen, sier Louise Ormstrup Vestergård. 

Nye proteiner på Bornholm

Rapporten konstaterer at en endring av produksjonen, fra kjøtt til plantebaserte næringsmidler, vil kunne øke selvforsyningen på en bærekraftig måte, framfor alt på Åland og Bornholm.  
Som et godt eksempel nevner rapporten et prosjekt på Bornholm, Food Bornholm, der 13 gårdbrukere har gått sammen for å undersøke mulighetene for å dyrke proteiner som alternativ til kjøtt, noe som etterspørres av forbrukerne og vil kunne bidra til en mer variert produksjon på øya. 


Det største hinderet for selvforsyning med mat på alle de fem øyene er konkurranse fra billige, importerte matvarer. Dessuten byr det på problemer å gjøre den lokalt produserte maten tilgjengelig for forbrukerne. 

11 forslag for økt selvforsyning 

Her nevnes RekoRingen på Åland som et godt eksempel, der produsentene har gått sammen for å møte forbrukerne direkte. 
Rapporten gir 11 anbefalinger, dels for å øke selvforsørgelsen med mat på en bærekraftig måte, dels for å bedre mulighetene for å beregne selvforsyningsgraden på en sikrere måte. 


– Det mangler mye data på det detaljnivået som kreves. Kanskje kan vi synkronisere data og jobbe på nordisk nivå for å få et bedre bilde av selvforsyningen med mat. 
 

Fakta/beregnet selvforsyningsgrad på de undersøkte øyene: 

  • Åland: 59 prosent
  • Island: 53 prosent
  • Færøyene: 22 prosent
  • Grønland: 17 prosent
  • Bornholm: 6 prosent