Nordisk mat og livsstil i endring: åtte tilnærminger

02.03.21 | Nyhet
Insight Papers_Nordic Food Systems Transformation
Photographer
Peter Hove Olesen/Ritzau Scanpix
Endrede matsystemer er en snarvei til bærekraftig livsstil. Dette var budskapet fra de 115 deltakerne i prosjektet “Towards sustainable Nordic food systems”. For å oppnå vesentlige endringer kan Norden ta utgangspunkt i sin tradisjon for samarbeid. Til tross for hindringene i veien fram mot 2030, viser fire nye innsiktsrapporter potensialet for å få matproduksjon og -forbruk inn på en mer bærekraftig kurs.

Fra 2019 til 2020 ble det i Norden arrangert en rekke engasjerende dialoger med et vidt spekter av perspektiver. Deltakerne ble oppfordret til å tenke bredt om de positive og negative effektene endringer i matsystemer kan ha på alle aspekter ved bærekraft, for eksempel sunt kosthold, miljømessig bærekraft og gode levekår. Nå er analysene fra disse dialogene offentliggjort.

Vi har verktøyene

Innsiktsrapportene peker på åtte spesifikke tilnærminger til nordisk samarbeid og på eksisterende springbrett som kan brukes til å framskynde overgangen til bærekraftige matsystemer. De tar også for seg hindringer for endring og anbefalinger om hvordan disse hindringene kan forseres. Det siste rapporten belyser usikre punkter og utforsker verktøy som kan bidra til å gjøre noe med kunnskapshullene.

“Veien fram mot bærekraftige matsystemer vil være full av humper, men disse innsiktsrapportene viser at det allerede eksisterer en stor mengde initiativer, nettverk, verktøy og kunnskap vi kan ta i bruk for å nærme oss målene”, sier Amanda Wood, leder for prosjektet Towards sustainable Nordic Food Systems.

 

Åtte muligheter for nordisk samarbeid om bærekraftige matsystemer

De nordiske landene kan samarbeide om å:

  1. definere bærekraftig kosthold i nordisk kontekst
  2. fremme en sosial bevegelse i retning bærekraftig mat
  3. utvikle et verktøy for å vurdere fordeler og ulemper ved ulike produksjonssystemer
  4. støtte arbeidsstyrken i jordbruks- og matsektoren
  5. sikre livskraftige distrikter og forbindelser mellom by og land
  6. sørge for en rimelig og rettferdig endring av matsystemene
  7. vurdere de nordiske matsystemenes miljøpåvirkning i andre land
  8. tenke nytt om et konkurransedyktig eksportmarked for nordisk mat

Bygge et bærekraftig samfunn sammen

Rapportene er resultatet av en rekke dialoger i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. De 115 deltakerne representerte regjeringer, sivilsamfunnsorganisasjoner, ungdomsgrupper, forskningsfeltet, forbrukergrupper, produsentorganisasjoner og finansieringsorganer. Av disse var nærmere 90 % enige om at nordiske matsystemer må endres hvis de enkelte landene skal nå sine bærekraftmål.

Halvparten av dialogdeltakerne opplevde veien mot bærekraftige matsystemer som usikker. Ikke desto mindre mente 88 % av deltakerne at de nordiske landene bør gå sammen om å takle matsystemutfordringene. Blant utfordringene kan nevnes å unngå økt kostholdsrelatert ulikhet og å oppfordre yngre generasjoner til å satse på en karriere i matproduksjon.

“Denne typen dialoger er avgjørende. Vi er nødt til å inkludere en rekke perspektiver og oppfordre til regionalt samarbeid hvis vi vil takle matsystemutfordringene sammen”, sier Annica Sohlström, generaldirektør for det svenske Livsmedelsverket. 

Bærekraftig kosthold, bærekraftig livsstil

En sentral tilnærming til å endre matsystemene er å endre kostholdet. Kosthold er en kraftig brekkstang fordi det kobler sammen flere bærekraftaspekter, blant annet helse og miljømessig bærekraft.

For å oppnå helse for både mennesker og planet må de eksisterende kostholdsmønstrene i Norden åpne for mer frukt, grønnsaker, helkorn, frø, nøtter og belgvekster. 

Mange innbyggere bør også forbruke mindre tilsatt sukker, salt og usunt fett, og redusere forbruket av rødt kjøtt, prosessert kjøtt og generelt energiinntak. Ting tyder på at ungdom i Norden i økende grad er interessert i bærekraftig kosthold, men vesentlige endringer kan ikke gjennomføres av bare én gruppe i samfunnet.

Bærekraftig forbruk og produksjon er av avgjørende betydning for å oppnå FNs bærekraftmål. Prosjektet Towards sustainable Nordic food systems beskrev ulike mulige framtidsscenarier og kostholdsmønstre, blant annet med mindre rødt kjøtt og med mer belgvekster og nøtter.

Tradisjon for samarbeid

Norden har tradisjon for samarbeid om livsstils- og kostholdsrelaterte spørsmål. De nordiske næringsanbefalingene, et sett med integrerte og konsise anbefalinger for befolkningen i Norden, ble først utgitt på 1980-tallet.

Siden 2004 har de nordiske regjeringene støttet et samarbeid om å skape en ny nordisk matidentitet gjennom Manifestet for ny nordisk mat. Andre former for samarbeid omfatter merkeordningen Nøkkelhullet og en avtale om å halvere matsvinnet i regionen innen 2030. Fra 2021 til 2024 vil Nordisk ministerråd fokusere på bærekraftige livsstiler i regionen, og her spiller endrede kostholdsvaner en avgjørende rolle.

Prosjektet Towards sustainable Nordic food systems ble ledet av Amanda Wood fra Stockholm Resilience Centre sammen med forskningsleder Line Gordon. Afton Halloran, en uavhengig konsulent innenfor omstilling til bærekraftige matsystemer, la til rette for dialogene. Nordisk ministerråd støttet prosjektet økonomisk.