Nye nordiske ernæringsanbefalinger i 2022: Kom med i arbeidet

Ernæringsanbefalingene beskriver hvilken mat som er bra for helsen. De anbefaler inntak av næringsstoffer for å forbedre kosthold, og gir råd om fysisk aktivitet for forbrukere og offentlige institusjoner. Anbefalingene ligger også til grunn for det nordiske kostverktøyet Nøkkelhull, offentlig-private partnerskap som det danske Fullkornsmærket og det finske Hjärtmärket. Merkingen gir forbrukere råd om sunne valg og matprodusenter veiledning om bedre produktutvikling.

Generalsekretær i Nordisk ministerråd, Paula Lehtomäki, sier at matens betydning for vår helse og planeten vi bor på nå diskuteres som aldri før.

-Den nordiske befolkningen og matprodusenter forventer at myndighetene gir vitenskapsbaserte anbefalinger til nytte for alle. Vi starter derfor nå en åpen prosess som skal danne grunnlaget for de nordiske landenes ernæringspolitikk som skal fremme sunne og bærekraftige matvaner i de neste år, sier Lehtomäki. Hun betoner at statsministrene vil ha sterkere nordisk samarbeid på klimaspørsmålet.

- Arbeidet med de nordiske ernæringsanbefalinger bidrar derfor også til visjonen om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.

De nordiske ernæringsanbefalingene ble første gang publisert i 1980 og den internasjonale interessen er stor. De nåværende anbefalingene ble publisert i 2012, og er hittil lastet ned over 100,000 ganger av beslutningstakere, forskere og studenter over hele verden. Nyere forskningsresultat og bedre forståelse av bærekraftig matforbruk og produksjon, gjør at det nå er behov for en tidsmessig vitenskapelig vurdering og oppdatering.

-Det er en enorm jobb som nå igangsettes, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien. Hun leder styringsgruppen for Nordic Nutrition Recommendations (NNR) 2022.

 Det kommer ny forskning om mat og helse hele tiden, og det er viktigere enn noen gang å ha en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget på ernæringsfeltet, sier Øien.

Utfordringen for Norden er å sikre bærekraftig forbruk og produksjon, slik det er beskrevet i FNs bærekraftmål nummer 12. Fokuset på sammenhengene mellom kosthold og bærekraft vil derfor bli tydeligere i de nye anbefalingene, likesom det å opprettholde en sunn kroppsvekt og reduksjon for overvektige.

Den nye utgaven av de nordiske ernæringsanbefalingene vil være et resultat av arbeidet til mer enn hundre eksperter. Prosjektleder for arbeidet er Professor ved Universitetet i Oslo, Rune Blomhoff. Hvert av de nordiske landene har to representanter i arbeidsgruppen og en representant i styringsgruppen. Eksperter i Norden og utenfor skal gjennomgå aktuell forskning på kostholdsfeltet. Samarbeidet tar sikte på åpenhet og vitenskapelighet, og det skal tydelig framgå at konklusjoner og resultat bygger på et grundig vitenskapelige underlag.

Prosessen skal være åpen og all korrespondanse skjer på en offentlig nettside, slik at man ser hvem som vil påvirke.

-Åpenhet rundt hvordan vi jobber med kunnskapsgrunnlaget for kostrådene vi gir til befolkningen er viktig for tilliten til de rådene vi gir, sier Øien.

Første steg i arbeidet er å avgrense og identifisere hvilke tema og næringsstoffer hvor det er behov for en ny og omfattende systematisk litteraturgjennomgang.  Fram til 1. november 2019 er det mulig å spille inn forslag til tema basert på relevans, nye helseutfordringer og ny vitenskapelig kunnskap. 

Arbeidet bygger på at forskere i Norden og utenfor engasjerer seg som eksperter i prosjektet. Eksperter oppfordres derfor til å søke om å bli oppnevnt som vitenskapelig ekspert i samarbeidet innen 1. november. Arbeidet innebærer systematisk gjennomgang av litteratur, og det å skrive og gjennomgå kapitlene.

De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale næringsstoffanbefalinger og matbaserte kostholdsretningslinjer i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Det internasjonale samarbeidet mellom de fem nordiske landene har resultert i de fem foregående utgavene av NNR.