Stoltenberg II-rapport ble debattert i Nordisk råd

02.09.19 | Nyhet
Nordiska rådets septembermöte 2019.

Nordiska rådets septembermöte 2019, försvarsdebatt

Fotograf
Matts Lindqvist

I panelet deltok Silja Dögg Gunnarsdóttir (Island), Kirsti Narinen (Finland), Ulf Sverdrup (Norge), Hans Wallmark (Sverige), Antti Kaikkonen (Finland), Erkki Tuomioja (Finland) samt Bertel Haarder (utenfor bildet).

Det finnes gode grunner for å lage en ny Stoltenberg-rapport, det vil si en ny rapport som staker ut det framtidige nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Dette budskapet fikk Nordisk råd på sitt septembermøte i Helsingfors mandag.

Det var Ulf Sverdrup, direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt NUPI, som kom med oppfordringen til politikerne i forbindelse med en debatt i regi av Nordisk råd om nordisk samarbeid om sikkerhetspolitikk.

Sverdrup var invitert til debatten for å gi et overblikk over hvordan den såkalte Stoltenberg-rapporten har blitt implementert etter at den ble utgitt i 2009.

Han kunne konstatere at mye av det Thorvald Stoltenberg foreslo i rapporten, er gjort, og at rapporten framfor alt var visjonær og satte en ny dagsorden for det nordiske samarbeidet. Den åpnet for at det ble mulig å diskutere forsvar og sikkerhet i Norden.

Bredt mandat

På direkte spørsmål fra Bertel Haarder, dansk medlem av Nordisk råds presidium, svarte Sverdrup at han stiller seg positiv til en Stoltenberg II.

– Jeg syns det finnes gode grunner for å lage en oppfølgende rapport. Jeg tror dette bør komme fra de nordiske statsministrene eller utenriksministrene. Og jeg tror det ville være bra for det nordiske samarbeidet om det fantes en form for kreativitet og innovasjonsvilje i gruppa som skriver rapporten. Jeg vil gjerne se et bredt mandat, sa Sverdrup.

Sikkerhetsspørsmål høyest på agendaen

Nordisk råds president Hans Wallmark konstaterte at forsvars- og sikkerhetspolitikk, som under den kalde krigen var tabu i det nordiske samarbeidet, nå står høyest på rådets agenda. Han tok tre bilder til hjelp for å beskrive dagens situasjon.

– Det første er at geopolitikken er tilbake, kartbøkene blir relevante igjen. Det andre er at vinduet er åpent, og det innebærer at det nå er fullt tillatt å snakke om forsvars- og sikkerhetspolitikk i nordiske sammenhenger. Det tredje bildet er at bakerovnen er varm, det vil si at det nå er tid for å utvikle ulike former for sikkerhetssamarbeid.

Erkki Tuomioja, leder for Finlands delegasjon i Nordisk råd, framhevet Nordens rolle som konfliktløser.

– De nordiske landene har en enestående rolle i dagens verden. Vi er ikke perfekte på noen måte, men mange andre land ser opp til oss, så spørsmålet er hvordan vi kan dele det vi har oppnådd. Hvordan kan vi i Norden forebygge konflikter? spurte Tuomioja.

I debatten deltok også Finlands forsvarsminister Antti Kaikkonen, som snakket om det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet innenfor rammen av Nordefco, samt Kirsti Narinen, som er sjef for internasjonale relasjoner ved det europeiske kompetansesentret for arbeid mot hybride trusler.