Om grensehindre i Norden

I forbindelse med Nordisk råds 65. sesjon i oktober 2013 undertegnet de nordiske statsministrene en felles erklæring om å bekjempe grensehindre i Norden.

Grensehindre er lover, offentlige regler eller praksis som hemmer individers mobilitet eller bedrifters muligheter for å drive virksomhet over grensene i Norden. Ulike nivåer på ytelser og skatter i de nordiske landene er ikke grensehindre. Derimot betraktes det som et grensehinder hvis en person på grunn av å ha utnyttet sin rett til mobilitet får dårligere vilkår enn andre personer i en sammenlignbar situasjon, både i bostedslandet og i det andre landet.  

Grensehinderrådet

En ny organisasjon, Grensehinderrådet, startet 1. januar 2014. Grensehinderrådet er et uavhengig organ som har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegeligheten i Norden, både for enkeltpersoner og foretak. Grensehinderrådet er en pådriver overfor de nasjonale politiske og administrative systemene slik at blant annet grensehindre mellom de nordiske landene blir løst. Hensikten med Grensehinderrådets, og andre aktørers, arbeid er å skape forutsetninger for en integrert region der innbyggerne enkelt kan jobbe, flytte, studere og starte bedrift på tvers av grensene.  Grensehinderarbeidet foregår i nært samarbeid med aktører som Nordisk råd, informasjonstjenester, grensekomiteer, partene i arbeidslivet, departementer, myndigheter, sivilsamfunnet og næringslivsorganisasjoner. 

De senere årenes kriser har påvirket mobiliteten og spesielt ført til utfordringer for menneskene som bor og jobber i grenseregioner. I forbindelse med at samarbeidsministrene ga Grensehinderrådet et nytt mandat for årene 2022–2024, ble rådet også tildelt oppgaven å på kort varsel samle informasjon og gjøre regjeringene oppmerksomme på mobilitetsproblemer som oppstår i krisetider, samt foreslå løsninger og stå til disposisjon med sin kunnskap når den etterspørres.

Grensehinderrådet arbeider også med problemer og problemstillinger som ikke faller direkte inn under ovenstående grensehinderdefinisjon, men som anses å hemme mobiliteten og integreringen innenfor Norden.

Et felles arbeidsmarked

Norden har lenge hatt et felles arbeidsmarked. Gjennom utveksling av arbeidskraft har de nordiske landene helt siden 50-tallet kunnet utjevne ubalansen mellom landene som har høy arbeidsløshet, og de som har hatt behov for mer arbeidskraft.

Gjennom det felles nordiske arbeidsmarkedet har de nordiske landene kunnet håndtere konjunktursvingningene bedre, og dermed utviklet seg på en bedre måte. Selv i dag har utvekslingen av arbeidskraft stor betydning, ikke minst i grenseområdene i Norden.

Det nordiske næringslivet

Også det nordiske næringslivet har blitt stadig mer integrert det siste tiåret.

De nordiske nabolandene utgjør en uproporsjonalt stor andel av de respektive landenes import- og eksportmarked. I henhold til undersøkelser som har blitt gjennomført de siste årene, har det vist seg at det største enkelthinderet for bedrifter som ønsker å drive virksomhet på tvers av de nordiske grensene, er problemene med å finne relevant informasjon om regelverk med mer i det andre landet. Dessuten har flere skatterettslige spørsmål og dobbeltadministrasjon pekt seg ut som problematiske.

At det nordiske næringslivet skal kunne operere så uhindret som mulig på tvers av de nordiske grensene, er i alle de involverte landenes interesse. Derfor lanseres det fortløpende prosjekter for å finne og løse grensehindre også på næringslivsområdet.

Norden i verden

Samtlige nordiske land er gjennom medlemskap i EU eller særskilt avtale gjennom EØS sterkt knyttet til EU.

Det innebærer at Norden, på de fleste områder, utgjør en del av EUs indre marked. Gjennom båndet til EU er de nordiske landene også forpliktet til å følge de forskjellige forordningene og direktivene som utarbeides på europeisk nivå.

Flere av disse handler om menneskers rett til å bevege seg fritt innenfor EU/EØS og det felleseuropeiske markedet. Slik sett er det et samspill mellom det klassiske nordiske arbeidet for et åpent Norden og det europeiske motstykket.

Handlingsplanen beskriver hvordan Nordisk ministerråd skal arbeide for å oppnå visjonens mål gjennom en rekke initiativer i tilknytning til visjonens tre strategiske prioriteringer: Et grønt Norden, Et konkurransedyktig Norden og Et sosialt bærekraftig Norden. Tolv mål er koblet til de strategiske prioriteringene. De strategiske prioriteringene og målene er styrende for all virksomhet i Nordisk ministerråd de neste fire årene. Handlingsplanen er delt opp i tolv deler, koblet til de tolv målene.