Ministre ønsker unges innspill til nordisk distriktspolitikk

Avstanden til nærmeste matbutikk, apotek, bibliotek eller skole øker gradvis jo nærmere de nordlige landegrensene du bor i Sverige og Finland, og jo lenger vest fra København du bor i Danmark.

Norge har ikke det samme geografiske mønsteret, men også her er det store forskjeller mellom kommunene i distriktene og storbyene. 

– Det er viktig at folk har tilgang til naudsynte tenester der dei bur. Vi ser no interessante eksempel i heile Norden på at fleire tenester blir samla på servicekontor, og at nye digitale tenester lettar kvardagen til innbyggjarane i distrikta. Det gir folk tryggleik og er ein føresetnad for at folk skal kunne bu der dei vil, sier Sigbjørn Gjelsvik, kommunal- og distriktsminister i Norge og vert for det nordiske ministermøtet 10. mai. 

Nå vil de nordiske ministrene involvere unge fra distriktene for å få deres råd om hvordan distriktene i Norden bør utvikles så de selv skal ville leve og jobbe der.       

En ny kunnskapsoversikt over det grunnleggende tjenestebehovet i distriktene i Norden lå til grunn for diskusjonen mellom ministrene.

Til møtet hadde ministrene også med seg eksempler fra sine respektive land på nye måter å sikre offentlige tjenester og privat service på – og dermed øke befolkningens tillit til at det er mulig å investere, bo og jobbe i distriktene.

Sveriges landsbygdsminister Anna-Caren Sätherberg fortalte om utbyggingen av statlige servicekontorer i distriktene i Sverige. Kontorene skal gi befolkningen i distriktene tilgang til tjenester fra myndigheter som for eksempel Försäkringskassan, Skatteverket og Pensionsmyndigheten.

Akkurat nå finnes det 116 servicekontor i Sverige, og flere er på vei.

– Det er min overbevisning at statens nærvær i hele landet er viktig for å holde landet sammen, for tillit og legitimitet, sier Anna-Caren Sätherberg. 

Danmark arbeider for at utdanninger i velferdsyrker og universitetsutdanninger skal være tilgjengelig i flere regioner. Dette som svar på utfordringen med å rekruttere pleie- og omsorgspersonell til distriktene, og også kvalifisert arbeidskraft til bedrifter utenfor storbyområdene. 

Andelen nordboere som jobber på distanse, forventes fortsatt å være høy etter pandemien.

Ifølge det nordiske forskningsinstituttet NordRegio er det stort potensial for fjernarbeid i Norden, der 37 prosent av jobbene, tilsvarende 9,5 millioner jobber, vil kunne utføres på distanse. 

Den økte trenden med multilokalitet – altså at folk lever og jobber på flere steder – gir også nye perspektiver på distriktenes behov og utvikling. 

Det betyr at for eksempel digitale løsninger ikke bare blir en vei til å forbedre de grunnleggende tjenestene i distriktene, men også til at folk skal kunne utdanne seg og jobbe på distanse fra hytta. 

Ministrene fikk også ta del i en første delrapport om multilokalitet som de hadde bestilt av det nordiske forskningsinstituttet NordRegio i 2021, og de diskuterte hvordan Norden kan støtte opp under trenden med multilokalitet for å skape en bærekraftig vekst i regionene.