Ny rapport: Kjønnsnormer er en utfordring for den grønne omstillingen

28.11.22 | Nyhet
Mann i butikk
Photographer
Johnér
Rapporten er utgitt av NIKK, Nordisk informasjon for kunnskap om kjønn, og inneholder den hittil største kartleggingen av sammenhengen mellom kjønnsnormer og klimapåvirkning på tvers av de nordiske landene. Den viser blant annet at et større fokus på omsorg kan være en viktig nøkkel i den grønne omstillingen.

Spise-, reise- og forbruksvanene våre er en vesentlig kilde til klimapåvirkning i de nordiske landene. Det har utallige rapporter fastslått. Men at kjønnsnormene også har innflytelse på avtrykket vårt, har blitt et oppmerksomhetspunkt først nylig. Derfor lanserte det nordiske samarbeidet tidligere i år en innsats som skulle belyse nettopp dette, og nå er rapporten her.

Rapporten har undersøkt hvordan klassiske kjønnsstereotypier påvirker forbruk og livsstil, og bidrar dermed til en mer nyansert forståelse av hvordan kjønnsforskjeller oppstår og reproduseres, samt hva de betyr for de nordiske innbyggernes vilje til å endre forbruksvaner i en mer klimavennlig retning.

Idealer og normer har innflytelse på klimaet

“På gruppenivå ser vi klare og ikke særlig overraskende forskjeller mellom menn og kvinner. For eksempel spiser menn gjennomsnittlig mer kjøtt enn kvinner, og vi vet at kjøttforbruk har større negativ innflytelse på klimaet enn plantebaserte råvarer. Men analysen viser dessuten at den bakenforliggende faktoren er normer og idealer snarere enn kjønn i seg selv. Det vil si at menn som for eksempel gjerne vil oppfattes som ‘ordentlige menn’, også spiser mer kjøtt. Omvendt fører et mer tradisjonelt feminint kroppsideal til en mer plantebasert kost som ikke nødvendigvis skyldes klimahensyn”, sier Jimmy Sand, forfatter av rapporten og analytiker ved NIKK og Göteborgs universitet.

Rapportens resultater peker altså på at det er en sammenheng mellom forbruksatferd og de normene og idealene vi hver især tillegger størst verdi.
Kartleggingen peker spesielt på en tendens til at vi påvirkes av normer rundt omsorg og teknologiinteresse, og at disse områdene ofte forbindes med henholdsvis femininitet og maskulinitet. Disse normene fører senere til en større eller mindre belastning på klimaet hos den enkelte. Ifølge kartleggingen er det en tydelig tendens til at kvinner som gruppe er mer involvert i bærekraftspørsmål og også tillegger omsorg mer verdi og tid enn menn som gruppe.

 

Rapportens resultater peker i stedet på at interessen for bærekraft kan kobles til de individene, uansett kjønn, som har det primære ansvaret for det daglige hus- og omsorgsarbeidet og samtidig oppfatter dette arbeidet som viktig.

"Klima, kjønn og forbruk – en forskningsoversikt over kjønnsperspektiver på bærekraftig livsstil"

Omsorg fremmer bærekraftig livsstil – hos både kvinner og menn

Men nå må man ikke tro at det betyr at alle kvinner automatisk er mer orientert mot bærekraftig omstilling. Rapportens resultater peker i stedet på at interessen for bærekraft kan kobles til de individene, uansett kjønn, som har det primære ansvaret for det daglige hus- og omsorgsarbeidet og samtidig oppfatter dette arbeidet som viktig. Det kan man for eksempel se i transportmønstrene i de nordiske landene. Den i familien som jobber deltid, eller som for eksempel er ansvarlig for å levere og hente barn og foreta de daglige innkjøpene til husstanden, reiser i høyere grad kollektivt, mens heltidsansatte har en tendens til å reise mer direkte mellom hjem og jobb, gjerne i bil.

"Kartleggingen vår har vist at kjønn i seg selv ikke nødvendigvis spiller den avgjørende rollen. I situasjonene der menn har vist seg å være primus motor for den bærekraftige omstillingen i familien, har det samtidig vært mennene som har hatt det primære omsorgsansvaret i husstanden," forklarer Jimmy Sand.

Visjon 2030: Hvordan kan vi gjøre det mulig å leve bærekraftig i de nordiske landene?

Ansvarlig produksjon og forbruk, Mål 12 i Agenda 2030, er pekt ut som et av områdene der de nordiske landene står overfor de største utfordringene i den bærekraftige utviklingen. Dette området er også omdreiningspunktet for programmet “Bærekraftig livsstil”, finansiert av Nordisk ministerråd.

Rapporten “Klima, kjønn og forbruk – en forskningsoversikt over kjønnsperspektiver på bærekraftig livsstil”, utgitt av NIKK, oppsummerer status for internasjonal forskning på sju forskjellige områder: mat, bolig og transport, klær og forbruksgoder, transport, arbeid og tidsforbruk, kultur og turisme, og aktivisme og innflytelse