Sunt og bærekraftig kosthold: Siste nytt om de nordiske ernæringsanbefalingene

NNR-rapporten er en internasjonal, forskningsbasert veiviser av høy kvalitet for nasjonale myndigheter. I flere tiår har den fungert som et vesentlig vitenskapelig grunnlag for nasjonal mat- og helsepolitikk i de fem nordiske og de tre baltiske landene. Den utgjør for eksempel grunnlaget for nasjonale ernæringsanbefalinger, kostholdsråd, matmerking, avgifter og reguleringer, utdanning, overvåking og forskning. Siden dette er et forskningsfelt i rask utvikling og vi har fått mer avanserte metoder for å syntetisere forskningsresultater på ernæringsfeltet, har rapporten blitt oppdatert hvert åttende til tiende år. Den nye utgaven vil bli utgitt i juni 2023. 

Den nye utgaven av ernæringsanbefalingene (NNR2022) bygger på det solide grunnlaget fra den forrige utgaven, men omfatter også en rekke forbedringer og utvidelser. Metodene for å oppsummere forskningsresultater er markant forbedret. Metoden som er brukt i den nye utgaven, er langt mer systematisk, åpen og gjennomsiktig, med en rekke kontrollmekanismer. Prosjektet har vokst betraktelig når det gjelder antallet involverte forskere, som nå nærmer seg 400. En annen viktig forskjell fra tidligere rapporter er integreringen av bærekraft. Vi har også tatt med nye separate bakgrunnsartikler om kolin, et “nytt” næringsstoff, og kostfiber. Dessuten har vi utvidet avsnittet om matbaserte kostholdsråd ved å legge til 15 nye artikler om matgrupper samt måltidsmønstre og kostholdsmønstre. 

Det hele første året av prosjektperioden jobbet vi med metodene for å oppsummere vitenskapelige funn. Vi definerte metodene og inkluderings- og ekskluderingskriteriene for forskningsoversiktene av høyest kvalitet og kalte disse rapportene “kvalifiserte systematiske oversikter”. Disse oversiktene er ofte store tekniske rapporter, typisk på flere hundre sider, og dekker spesifikke smale forskningsspørsmål. Vår kvalitetskontroll av bakgrunnsartikler omfatter fagfellevurderinger og offentlige høringer. Før den endelige publiseringen i juni 2023 skal mer enn 60 bakgrunnsartikler og også den endelige rapporten ha vært ute til høring i perioder på åtte uker. Vår forbedrede metode har vakt interesse hos flere viktige helsemyndigheter rundt i verden, og anbefalingene har blitt inkludert i en gruppe vesentlige internasjonale myndigheter i den hensikt å harmonisere metoder for å utvikle ernæringsanbefalinger og kostholdsråd. 

Vår politikk er å ikke offentliggjøre navnene på forskerne som bidrar til bakgrunnsartiklene, før artiklene er publisert. Interessen fra interessenter, industri, organisasjoner og enkeltindivider er enorm, og vi vil ikke åpne for innflytelse eller lobbyvirksomhet rettet mot forskernes vurderinger. Alle interessenter blir i stedet invitert til å kommentere bakgrunnsartiklene under de offentlige høringene for å sikre at arbeidet blir gjort på en åpen og transparent måte. Når artikler blir publisert, vil selvfølgelig alle forfattere, vurderende fagfeller og referansegrupper bli offentliggjort. 

Nordisk ministerråd ba oss om å inkorporere bærekraft i de matbaserte kostholdsrådene fordi matsystemer (altså alle trinn fra primær produksjon til matforbruk og avfall) har betydelig innvirkning på alle aspekter av bærekraft. For eksempel står globale matsystemer for mer enn en tredjedel av alle utslipp av drivhusgasser og er en sentral årsak til tap av natur og biologisk mangfold. Vi fokuserer spesielt på hvordan de nordiske og baltiske matsystemene bidrar til disse miljøutfordringene. Vi tar også hensyn til aspekter ved de sosioøkonomiske sidene ved bærekraft. Vi har rekruttert et stort antall bærekraftforskere fra Norden og Baltikum som utvikler bakgrunnsartikler om bærekraft.  

Vi har vurdert metoden for å integrere bærekraft veldig nøye. En matematisk modelleringstilnærming har blitt foreslått, men metoden er fortsatt ikke ferdig utviklet, og denne typen modellering omfatter ofte “svarte bokser” som ikke presenter tankegangen bak slike retningslinjer på en transparent måte. Derfor har vi konkludert med at vi først vil vurdere de helsemessige effektene for seg før vi vurderer de miljømessige aspektene ved bærekraft. Til slutt vil andre aspekter ved bærekraft bli tatt opp. I den endelige rapporten vil vi være transparente og fastslå om bærekraftfenomener påvirker de helsebaserte retningslinjene, og i så fall hvordan. 

Flertallet av bærekraftekspertene i NNR-prosjektet er fra Norden og Baltikum og har høy kompetanse i en lokal kontekst. Men bærekraft kan ikke bare vurderes i en lokal kontekst. Mer enn halvparten av maten vi konsumerer, er importert, og matforbruket vårt har enorm innvirkning på alle aspekter ved bærekraft i mange sårbare regioner i verden. Miljøaspekter må derfor også betraktes i en global kontekst.  Derfor har vi samarbeidet med Chatham House, for å sikre dette globale perspektivet i to av de fem bakgrunnsartiklene om bærekraftaspekter. Valget av Chatham House var basert på et omfattende søk etter vitenskapelige og grå publikasjoner. En rekke verdensledende uavhengige institutter med erfaring innenfor syntetisering av forskning fra bærekraftfeltet ble kartlagt. Etter grundige overveielser ble Chatham House valgt i en vanlig anskaffelseprosess i tråd med offisielle anskaffelsesprosedyrer for forskningsprosjekter. 

De nordiske ernæringsanbefalingene er ikke nasjonale anbefalinger og retningslinjer, men vitenskapelige råd til nasjonale myndigheter. Når rapporten er ferdigstilt og levert, må de nasjonale myndighetene i Norden og Baltikum implementere de vitenskapelige rådene i sin nasjonale politikk. Det er en tradisjon at ernæringsanbefalingene blir oversatt til nasjonale anbefalinger uten justeringer. Hva matbaserte retningslinjer for kosthold angår, er det som regel større fleksibilitet mellom landene når det gjelder nøyaktig hvordan de skal formuleres. Det vitenskapelige grunnlaget er det samme, men den lokale konteksten må også tas i betraktning når det lages matbaserte retningslinjer for kosthold. Når en vurderer bærekraft, kan landene også ønske å prioritere ulikt ut fra sin lokale kontekst. 

De nordiske ernæringsanbefalingene utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale ernæringsanbefalinger og matbaserte retningslinjer for kosthold i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Det internasjonale samarbeidet mellom de fem nordiske landene har resultert i fem tidligere utgaver av anbefalingene.

Den første utgaven ble publisert i 1980, og hver utgave er gjenstand for stor internasjonal interesse.
Den nåværende versjonen, publisert i 2012, har blitt lastet ned mer enn 100 000 ganger av beslutningstakere, forskere og studenter over hele verden.

Den nye utgaven av ernæringsanbefalingene skal etter planen publiseres i juni 2023. I tillegg til å omfatte en oppdatering av anbefalingene for energi, makro- og mikronæringsstoffer vil NNR2022 utvikle evidensbaserte plattformer for de nasjonale matbaserte retningslinjene for kosthold og integrere overvekt og fedme, bærekraft og miljøaspekter i disse retningslinjene.