Skaper dårligere språkforståelse svekket samhold i Norden?

19.03.21 | Nyhet
Språkforståelse
Photographer
Unsplash
I Norden har vi lenge ment at språk og kultur binder oss sammen. Norden har historisk sett vært knyttet sammen kulturelt, språklig og politisk. Men hvor godt forstår vi egentlig de skandinaviske språkene i dag og hva har det å si for fellesskapet vårt? En ny rapport fra Nordisk ministerråd har tatt et øyeblikksbilde av det nordiske språkfelleskapet blant unge nordboere.

Dagens nordiske språklandskap ser annerledes ut i dag enn for 70 år siden da det nordiske samarbeidet ble offisielt organisert. De unge i dag har vokst opp i en globalisert verden hvor engelsk er allestedsnærværende og de nordiske språkene kanskje oppleves litt fjernere. Samtidig består de nordiske språkene ikke bare av de skandinaviske språkene norsk, svensk og dansk. I Norden snakkes det også islandsk, finsk, grønlandsk, færøysk og samisk. I Finland er svensk obligatorisk for finskspråklige elever. I Grønland og Færøyene lærer skoleelever dansk.

På den bakgrunnen har Nordisk ministerråd spurt over 2000 unge, i alderen 16 – 25 år, i hele Norden om hvordan de ser på språk og kultur, og hvor godt de mener at de forstår hverandre på de skandinaviske språkene.

I flere land finner vi betydelige andeler som er uenige i at det er enkelt å forstå dansk, norsk eller svensk. Samtidig mener nesten alle at engelsk er lett

Truls Stende, Analyse- og statistikkenheten ved Nordisk ministerråd

Rapporten er skrevet av Andrea Skjold Frøshaug og Truls Stende ved Analyse- og statistikkenheten i Nordisk ministerråds sekretariat. Ifølge Truls Stende er resultatene i rapporten ikke spesielt overraskende, selv om den viser at det er mange unge som synes det er vanskelig å forstå de skandinaviske språkene.

- Det er store forskjeller mellom landene, når vi ser på hvor mange unge som mener det er lett å forstå skandinaviske språk. Og i flere land finner vi betydelige andeler som er uenige i at det er enkelt å forstå dansk, norsk eller svensk. Samtidig mener nesten alle at engelsk er lett, poengterer Stende.

Resultatene

I undersøkelsen, som ligger til grunn for rapporten, har man spurt de unge om deres forståelse og beherskelse av forskjellige språk – med vekt på de skandinaviske språkene. Her er noen av resultatene:

  • I hele Norden synes 62 prosent av de unge at norsk og svensk er lett å forstå.
  • Bare 26 prosent, mener dansk er lett å forstå.
  • Flest mener det er enkelt å forstå skandinaviske språk på Færøyene og i Norge.
  • Spesielt i Finland, på Grønland og Island er det relativt mange som er uenige i at det er enkelt å forstå ett eller flere av de skandinaviske språkene.
  • Nesten alle unge i Norden (95 prosent) mener engelsk er lett å forstå. Den engelske innflytelsen er generelt sterk. Hele 65 prosent svarer at det iblant er enklere å formulere seg på engelsk enn på morsmålet, og 62 prosent svarer at engelsk har stor innflytelse på deres eget språk.
  • Samtidig er to tredjedeler enige i at det å forstå skandinaviske språk er en viktig del av det nordiske fellesskapet.

Har vi en språkkrise?

Funnene i rapporten «Har Norden et språkfellesskap?» er på linje med utviklingen man har sett i studier fra 2000-tallet. Også tidligere undersøkelser viser at unge er dårligere til å forstå skandinavisk og behersker engelsk vesentlig bedre enn tidligere generasjoner. Utviklingen forklares blant annet med innflytelse fra engelsk og at ny teknologi og sosiale medier har forandret hvordan de unge kommuniserer, bruker språk og konsumerer kultur.

Når man ser disse resultatene, kan man jo tenke at det nordiske samholdet er i trøbbel. Men kanskje er ikke språkforståelsen så viktig for det nordiske samholdet som vi har trodd.

Truls Stende, Analyse- og statistikkenheten ved Nordisk ministerråd

Når så mange som 60 prosent av de unge oppgir at de i møte med andre skandinaviske språk velger å snakke engelsk, kan man ledes til å tenke at man står overfor en nedsmelting av det nordiske samholdet, men det vil ikke Truls Stende være med på.

- Når man ser disse resultatene, kan man jo tenke at det nordiske samholdet er i trøbbel. Men kanskje er ikke språkforståelsen så viktig for det nordiske samholdet som vi har trodd. I en undersøkelse fra 2017 svarte de fleste at det er lignende samfunnsmodeller og felles verdier som er den viktigste grunnen til at de nordiske landene skal samarbeide, heller enn det at vi forstår hverandres språk, sier Stende.

Selv om unge mener at språk ikke er det viktigste å samarbeide om for de nordiske landene, tyder undersøkelsen også på at de synes språk er viktig når det gjelder og forstå hverandre på et personlig plan. Bildet er derfor ikke et enten eller, men mer et både og.

For den som vil vite mer kan rapporten leses som en online publikasjon ved å følge lenken under. Den kan også lastes ned som en PDF.