Kan trivselsøkonomi løfte den nordiske velferdsmodellen?
Konseptet trivselsøkonomi beveger seg vekk fra et ensidig fokus på økonomisk vekst. Med tydelige trivselsmål kan man argumentere for prioriteringer og styre de politiske beslutningsprosesser. Dette uten at man nødvendigvis er kritisk til de økonomiske faktorene i et bruttonasjonalbudsjett.
Forskning i subjektiv trivsel bekrefter at vår trivsel ikke bare er avhengig av økonomisk vekst og innkomst. Det er bare en av flere ingredienser. Derfor har det stor verdi for politiske beslutningstakere å ha fokus på andre indikatorer når man skal måle et lands utvikling og gjøre politiske veivalg. Det kommer fram i en ny rapport fra Nordisk ministerråd.
All constitutions of government are valued only in proportion as they tend to promote the happiness of those who live under them. This is their sole use and end.
Rapporten er skrevet Michael Birkjær, Alexander Gamerdinger og Sarah El-Abd ved Happiness Research Insitute i København på oppdrag fra Nordisk ministerråds statistikk- og analyseenhet.
- Målet med rapporten er å bidra til en bedre forståelse av hva trivselsøkonomi er, samt å danne grunnlag for en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan trivsel som en faktor i økonomiske beslutninger kan støtte opp om den nordiske Visjon 2030, sier Generalsekretær ved Nordisk ministerråd Paula Lehotmäki.
Hva så med de nordiske velferdsmodellene?
Trivselsmålinger kan tjene tre forskjellige formål; observere, prioritere og fatte politiske beslutninger. Bare de to siste er avgjørende for en trivselsøkomomi, men observasjon eller måling er ofte en forutsetning for at prioritering og beslutning kan gjennomføres.
- I praksis manifesterer en trivselsøkonomi seg ved at trivsel blir en målbar indikator i nasjonalbudsjettene eller den kan bety en sterkere innflytelse på parlamentariske beslutninger, sier Michael Birkjær.
Både New Zealand og Storbritannia har implementert trivselsøkonomi i sine nasjonale budsjetter. Så hvor står da Norden? De nordiske velferdsmodeller har vært et varemerke i mange år, men forfatterne bak rapporten stiller likevel spørsmål ved om våre velferdsmodeller har hemmet Norden i utviklingen av en trivselsbasert økonomi.
- Vi har en rekke utfordringer i Norden som en trivselsøkonomi potensielt kan hjelpe med å adressere. Blant annet gjelder dette de voksende problemene med psykisk helse i befolkningen. En av seks borgere i de nordiske landene har i dag en eller annen form for mental lidelse, understreker Birkjær.
Vi har en rekke utfordringer i Norden som en trivselsøkonomi potensielt kan hjelpe med å adressere. Blant annet gjelder dette de voksende problemene med psykisk helse i befolkningen.
Finland og Island har de siste årene jobbet aktivt for å iverksette store trivselsøkonomi-prosjekter som innebærer de tre stegene; overvåking, prioritering og politiske beslutninger. De andre nordiske landene har ikke kommet like langt.
