Motstridende covid-restriksjoner gir økt uro i grenseregioner

Undersøkelsen er en oppfølging av to tidligere undersøkelser Grensehinderrådet utførte i mai–juni og desember 2020. I den nye undersøkelsen fra juni 2021 mener tre av fem som har svart, at landene fokuserer for lite på grenseregionene. Fire av fem oppgir at myndighetene har gitt motstridende informasjon om covid-19.

Det som skaper størst problemer, er landenes ulike håndtering av pandemien. Totalt 90 prosent av de som har svart, oppgir at landenes ulike restriksjoner skaper stor uro. Det er stort sett samme tall som i de to tidligere undersøkelsene. 75 prosent oppgir at mobiliteten deres over grensene har blitt innskrenket i svært høy grad, en økning på 17 prosentpoeng.

Også andelen som opplever problemer med karanteneregler, øker. Nå sier 79 prosent at karanteneregler skaper problemer for dem, sammenlignet med 61 prosent i forrige undersøkelse. Nesten hver tredje spurte føler dessuten uro over arbeidsledighet og sju av ti om hjelpepakker til bedrifter.

– Vi er nå over ett og et halvt år inn i pandemien, og vi ser at et stort flertall av dem som bor og jobber i grensetraktene, fortsatt rammes i betydelig grad. Vi kan ikke gi en god karakter til samarbeidet mellom landene våre når det gjelder å koordinere tiltakene mot pandemien. I Grensehinderrådet jobber vi aktivt for å identifisere og fjerne hindringer, og en del er også ordnet. Svarene i undersøkelsene viser hvor viktig arbeidet mot grensehindre er, de gir styrke i arbeidet vårt og hjelper oss å øke presset på dem som til sjuende og sist kan løse problemene, sier Kimmo Sasi, Grensehinderrådets leder i 2021.

Resultatene i undersøkelsene ble behandlet på Grensehinderrådets møte på Åland 13.–14. september.

Også andre problemer belyses i undersøkelsen fra juni. Et stort flertall av de 2105 personene som har svart, kjenner uro fordi de ikke får møte familien sin på den andre siden av grensen. Mer enn tre av fem opplever økt uro over grensekontroller, nesten hver tredje kjenner uro for arbeidsledighet og sju av ti om hjelpepakker til bedrifter.

Hensikten med Grensehinderrådets kartlegginger er å samle informasjon om hvordan de som bor og jobber i grenseregioner, påvirkes av pandemien. Målet er å rette søkelyset mot problemene som følger av landenes ulike restriksjoner, og på den måten bidra til de pågående diskusjonene om hvordan det nordiske samarbeidet kan styrkes i krisetider, blant annet når det gjelder den frie bevegeligheten mellom landene.

Undersøkelsene retter seg først og fremst mot regioner i Norden med daglig pendling, som mellom Danmark/Sverige, Norge/Sverige og Finland/Sverige. I den nyeste undersøkelsen har deltakerne også mulighet for å selv velge andre kombinasjoner av land, for eksempel Åland/Sverige.   

Samtlige kartlegginger skjer via frivillige spørreskjemaer på nettet og bør ikke ses som vitenskapelige undersøkelser.

I spørreskjemaet var det også mulighet for å svare på et spørsmål om hvilke problemer man har blitt rammet av på grunn av pandemien, og også fritt skrive øvrige kommentarer om sine opplevelser i koronatiden koblet til grenseproblematikk. Totalt kom det inn 713 svar.

Her er et lite utvalg av tilbakemeldingene som kom inn:

“Totalt fravær av nordisk samarbeid når det gjelder smittespredning og smittevern.”

“Ikke hyggelig å bli behandlet som om man har pest når man som svenske jobber i Norge.”

“Det absolutt verste for meg er at familien har blitt totalt splittet!”

“Jeg er ukependler og har jobbet 23 år i Norge. Jeg har opplevd det som veldig tungt å ikke få dra til jobben som vanlig. Uroen over alle de ulike beskjedene fra den norske regjeringen, der jeg har blitt kastet mellom håp og fortvilelse. Vaksinerte meg tidlig, men fikk ikke dra på jobb likevel. Veldig psykisk slitsomt. Uroen for økonomien har også vært veldig stor.”

“Aldri vite hvordan reglene har vært fra uke til uke.”

“Utrivelig stemning og polarisering mellom landene, en økt ‘vi-og-de’-tenking”

"Har hatt store problemer med å komme meg til arbeidsplassen min som reisende leder i retailbransjen.”

Grensehinderrådet ligger under Nordisk ministerråd og arbeider for fri bevegelighet i Norden. Kartleggingene er gjort i samarbeid mellom Grensehinderrådet og Nordisk ministerråds informasjonstjeneste Info Norden, Øresunddirekt, Grensetjänsten Norge-Sverige og Nordkalottens Gränstjänst/Grensetjeneste.