Slik motvirker Norden tilbakeslag for likestillingen under krisen

13.05.20 | Nyhet
kvinna coronatestar en man
Photographer
Henning Bagger/Scanpix
Da koronakrisen var et faktum, styrket alle de nordiske landene raskt beredskapen fordi volden mot kvinner kunne øke. De åpnet flere akuttboliger og innførte nye måter kvinner kunne varsle politiet på. Men likestillingspolitikken akkurat nå handler også om at regjeringenes respons på krisen ikke må skape et tilbakefall for likestillingen på lang sikt.

Et virus feier over verden og setter det meste på spissen: kriseberedskapen, sikkerhetssystemene, matforsyningen – og kjønnsrollene.

Da de nordiske likestillingsministrene holdt sitt digitale møte tirsdag, diskuterte de krisen fra et likestillingsperspektiv og delte erfaringer med tanke på hvilke tiltak som kreves nå, og på lengre sikt.

Krisen rammer ulikt

Når de økonomiske krisepakkene både kvinner og menn? Hvordan rammer krisen Nordens kraftig kjønnsoppdelte arbeidsmarked?  Får stengte skoler og barnehager noen innvirkning på likestillingen i familiene? Påvirker det jenters og gutters psykiske helse og skoleresultater ulikt?  Og hvor mye øker menns vold mot kvinner når alle må holde seg hjemme?

– Koronakrisen er spesielt alvorlig for dem som lever med vold i hjemmet. Volden kan bli vanskeligere for andre å få øye på, og det kan være vanskelig å oppsøke hjelp og forlate hjemmet. Derfor har vi opprettet akuttplasser ved krisesentre i hele landet og en mulighet for å slå alarm vie e-post, sier Mogens Jensen, likestillingsminister i Danmark og leder i ministerrådet.

“En epidemi av vold”

Alle de nordiske landene har bidratt med ressurser for å beskytte kvinner mot volden man vet ofte følger med en krise.

 

– Statistikk viser at vi i koronakrisen står overfor en epidemi av vold mot kvinner, og at vi trenger et sterkt internasjonalt samarbeid for å kunne reagere effektivt, sier Katrín Jakobsdóttir, statsminister med ansvar for likestillingspolitikken på Island.

 

Island har under koronakrisen bygd videre på erfaringene fra den økonomiske krisen i 2008, da volden mot kvinner økte. At vi ikke stenger samfunnet, men jobber med massiv testing og smittesporing, har gjort det mulig for voldsutsatte kvinner å forlate hjemmet for å søke hjelp, sier Katrín Jakobsdóttir.

Kjønnsoppdelt statistikk

Norges likestillingsminister Abid Q. Raja og Finlands Thomas Blomqvist poengterte at kjønnsoppdelt statistikk er helt avgjørende for å følge med på hvordan den politiske responsen på koronakrisen påvirker likestillingen.

Hvem har pleieutdanning, hvem hjelper eldre slektninger, hvem har penger i banken, og hvem har usikker ansettelse, hvem rammes først av varsler og oppsigelser – alt har betydning for den politiske responsen.

Støttepakkene analyseres

Også Sverige har rukket å gjennomføre oversiktlige likestillingsanalyser av støttepakkene den svenske regjeringen har lansert fram til begynnelsen av april.

I sporene av krisen kommer lavkonjunktur og arbeidsløshet. Personer med tidsavgrenset ansettelse eller med kort og usikker form for ansettelse er spesielt utsatte, noe som i mange tilfeller betyr kvinner, unge og nyankomne.

Kvinnedominans i helse og omsorg

– Jeg vil gjerne sammen med andre nordiske likestillingsministre gå i spissen for en koronastrategi som tar utgangspunkt i likestilling og tenker inn ulike gruppers behov.

Det gjør vi i Sverige ved å sette inn ekstra ressurser til kommunene for å forbedre velferdsvirksomheten, blant annet i skolen og helsevesenet, der mange kvinner jobber, sier Åsa Lindhagen, likestillingsminister i Sverige.

De nordiske likestillingsministrene vil utarbeide en felles evaluering av koronakrisen og hvilke krisetiltak som har hatt god likestillingseffekt.