Slik kommer det nordiske arbeidsmarkedet seg ut av krisen

For å koordinere situasjonen på arbeidsmarkedet når landene nå gradvis åpner opp igjen, møttes arbeidslivsministrene fra de nordiske landene til et ekstraordinært møte fredag, invitert av det danske formannskapet. Med på det digitale møtet var også partene i arbeidslivet. 

– I denne situasjonen er det viktig at vi verner vårt felles nordiske arbeidsmarked, og at vi samordner landenes strategier før gjenstarten og rydder unna eventuelle hindre som kan oppstå, sier Eva Nordmark, arbeidslivsminister i Sverige.

Ministrene diskuterte hva som er de viktigste utfordringene nå som arbeidsmarkedet forventes å komme i gang.

På Island, Nordens kanskje viktigste turistland, ble arbeidsledigheten femdoblet på noen få uker da pandemien satte en stopper for flyselskapene og reiseselskapene begynte med avlysninger.  

 Nå har landet begynt å åpne for turisme igjen.

– Turismen er avgjørende for Island, og vi fokuserer på å få den i gang igjen. Samtidig må vi passe på at det skjer systematisk. Derfor kan det være viktig med fellesnordiske løsninger for gjenåpningen, sier Ásmundur Einar Daðason, arbeidslivsminister på Island.

I krisens akutte fase utarbeidet landene i rekordfart økonomiske tiltakspakker for å støtte husholdningene og kompensere bedrifter i en lang rekke bransjer.

Nordiske arbeidslivsforskere har allerede pekt på at raske og brede overenskomster under krisen dessuten har vist at den nordiske modellen fungerer.

I Danmark ble det for eksempel inngått en trepartsavtale som lot store grupper ansatte som ikke kunne gå på jobb, beholde lønna.

Nå handler tiltakene om å begrense de økonomiske og sosiale konsekvensene på lengre sikt.

Der har utdanningssatsinger en nøkkelrolle, påpekte Peter Hummelgaard, arbeidslivsminister i Danmark og vert for ministermøtet.

– Vi vet fra før at økonomiske kriser rammer de med kort utdanning hardest. Derfor er utdanning og kompetanseheving det riktige svaret på denne krisen, ettersom det er til fordel for både arbeidsledige, ansatte og bedrifter. Vi har nettopp presentert et forslag til en kompetansehevingsreform der arbeidsledige blant annet kan utdanne seg på områder der det er mangel på arbeidskraft, samtidig som de får en økning på 10 prosent i dagpengesatsen. Vi kommer med flere lignende initiativer senere. Det handler om å investere i mennesker som svar på krisen, sier Peter Hummelgaard.

På møtet diskuterte ministrene også EU-kommisjonens initiativ om minimumslønn, et initiativ som har vakt reaksjoner i hele Norden.

EU-kommisjonen ser koronakrisen som ytterligere en grunn til å gå videre med planen for en en europeisk minimumslønn, for å redusere økende lønnskløfter og fattigdom.

Tidligere i år skrev de nordiske arbeidslivsministrene i et brev til EU-kommisjonen at eventuelle europeiske minimumslønner ikke må svekke den nordiske modellen.

– EU bør støtte den sosiale dialogen og fastsettingen av lønn gjennom kollektivavtaler og ikke forutsette at det vedtas en lov om minimumslønner for land som har fungerende kollektivavtalesystemer. EU-kommisjonen har hittil understreket at forslaget ikke kommer til å endre de nasjonale systemene som baserer seg på kollektivavtaler. Det er viktig at man holder fast på dette prinsippet også i de videre forberedelsene, sier Tuula Haatainen, arbeidsminister i Finland.

Det nordiske samarbeidet gjennomfører nå en felles analyse av hvilke bransjer og grupper av mennesker som har blitt rammet hardest av konkurser og oppsigelser – og hvor effektive tiltakspakkene har vært.

Analysen har særskilt fokus på om kvinner og menn rammes ulikt, og om krisepakkene har tatt høyde for at Norden har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Den skal også søke svar på om arbeidsledigheten har gått mer ut over særskilte aldersgrupper eller mennesker med lavere utdanning eller utenlandsk opprinnelse.

Analysen skal være klar før årsskiftet.