Unge gir regjeringer og FN ansvar for å løse naturkrisen – men vil bidra

Photographer

Oddleiv Apneseth/norden.org

Mail Facebook Linkedin Twitter Sign up to newsletter

Unge, miljøengasjerte nordboere er alvorlig bekymret over tapet av arter og biologisk mangfold. Det viser en spørreundersøkelse med 2200 besvarelser fra alle de nordiske landene. Svarene skal nå brukes for å stille krav til regjeringene og den kommende FN-avtalen om biologisk mangfold.

Krisen for naturen har seilt opp som et nytt akutt framtidsspørsmål ved siden av klimaendringene. FN har advart mot en biologisk mangfoldskrise som er så alvorlig at den truer tilgangen til mat, ren luft og vann.

Både kunnskapen om krisen og engasjementet for å gjøre noe med den er stor blant unge, viser en fersk undersøkelse.

“Viktig signal"

82 prosent av de som svarte, er “veldig bekymret” over tapet av biologisk mangfold.

– Resultatet av undersøkelsen vår viser tydelig at unge er bekymret for biodiversiteten og naturen, og at vi er villige til å handle aktivt for å stanse tapet. Det er et viktig signal å sende til de nordiske beslutningstakerne, sier Emma Susanna Turkki, som har vært med på å utarbeide undersøkelsen, og er dansk representant for Nordic Youth Biodiversity Network.

Kobler biodiversitet til klimaspørsmålet

81 prosent svarer at det biologiske mangfoldet framfor alt er viktig for å forhindre klimaendringene.

73 prosent regner det som en grunnforutsetning for mat, vann og vern, som altså trues av det raske tapet av arter og økosystemer.

De som svarte, har kunnet gradere hvilket ansvar ulike aktører (FN og EU, nasjonale regjeringer, kommuner, private bedrifter og sivilsamfunnsorganisasjoner) har for å sikre en bærekraftig framtid.

De som svarte, gir et “veldig stort ansvar” til nasjonale regjeringer (76 prosent) og til internasjonale organisasjoner som FN og EU (71 prosent).

Svarene skal legge press på FN

Resultatene i undersøkelsen vil bli brukt for å formulere krav til den kommende globale avtalen for biologisk mangfold.

Noen spørsmål i undersøkelsen undersøker unges støtte til noen veivalg som er avgjørende i de pågående FN-forhandlingene om nye mål for biologisk mangfold. Det handler blant annet om hvordan tiltakene i den oppdaterte avtalen skal finansieres, og om avtalen skal være legalt bindende.

Støtte til solidarisk finansiering

Halvparten av de som svarte, foretrekker at rikere land betaler mer, og 36 prosent svarte at miljøfarlige bedrifter skal ha det økonomiske ansvaret.

På grunnlag av svarene i undersøkelsen og en lang rekke workshops i alle de nordiske landene har en gruppe unge skrevet et forslag til et “Position Paper” med krav til FN-forhandlingene og de nordiske regjeringene. Forslaget skal nå diskuteres i et digitalt rådhus og sendes på høring til ungdomsorganisasjoner.

Applaus er ikke nok

Resultatet viser at unge i høy grad er beredt til å endre livsstil og redusere forbruket av klær (90 prosent av de som svarte), kjøtt (85 prosent) og eksotisk mat, å reparere i stedet for å kaste mobiltelefoner og datamaskiner, og å kjøpe mer brukt.

79 prosent av de som svarte, støtter påstanden om at unge mennesker må involveres i politiske beslutninger i miljøspørsmål.

– Flere og flere land begynner å legge vekt på unges engasjement. Men det er ikke nok å lytte til og applaudere det vi sier: vi må se konkrete forslag og handling som faktisk kan sikre at unge får være med på både å fatte beslutninger og å gjennomføre tiltak når avtalen er klar, sier Gustaf Zachrisson, student og svensk representant for Nordic Youth Biodiversity Network.

FAKTA Slik ble undersøkelsen gjennomført

Spørreundersøkelsen ble utarbeidet av en gruppe unge nordboere organisert i nettverket Nordic Youth Biodiversity Network, med støtte fra Nordisk ministerråd og Nordisk råd.

Med hjelp fra ungdoms- og miljøorganisasjoner i Norden ble undersøkelsen distribuert til unge mellom 13 og 30 år. Den ble besvart av 2200 miljø- og klimainteresserte ungdommer i alle de nordiske landene i mars.

FAKTA Disse svarte på undersøkelsen:

Av de 2268 som svarte, kom 787 fra Danmark, 512 fra Sverige, 37 fra Færøyene, 265 fra Norge, 541 fra Finland, 64 fra Island, 16 fra Åland og 12 fra Grønland.
70 prosent av de som svarte, er kvinner og 30 prosent menn.
72 prosent av de som svarte, har universitetsutdanning eller studerer på det nivået akkurat nå. 24 prosent har videregående utdanning eller studerer på det nivået nå.
40 prosent av de som svarte, bor i storby, 33 prosent på landsbygda eller i småby.