Framgang for Nordens linje på COP15: Den nye FN-avtalen støtter naturbaserte løsninger

Et stykke inn i morgentimene mandag ble den nye FN-avtalen vedtatt, en global redningsplan for jordas biologiske mangfold.

Miljøministrene fra Sverige, Finland, Norge og Grønland var til stede sammen med forskere og miljøbevegelser fra hele verden og en stor gruppe ungdomsrepresentanter fra Norden.
De siste dagene har miljø- og klimaministre gått inn som forhandlere.

Et av mange spørsmål som har vært omdiskutert under forhandlingene, har dreid seg om naturbaserte løsninger.

Det handler om hvordan man skal kunne bruke naturen og dens økosystemtjenester for å redusere klimaeffekter og luftforurensning – for eksempel å gjenskape myrer og våtmarker som kan samle opp dagvann og redusere utslippene av drivhusgasser.

Maria Ohisalo, miljøminister i Finland, sa under forhandlingene i Montreal at “naturbaserte løsninger er kjernen i å stanse tapet av biologisk mangfold og begrense klimaeffektene”.

– Naturen har en viktig rolle i løsningen på klimakrisen. Skogene, myrene, marken og verdenshavene er karbonsluk. En natur med mangfold demper konsekvensene av klimaendringene, som oversvømmelser, erosjon eller ekstremvær, sa Maria Ohisalo.

Tidligere i høst vedtok de nordiske miljø- og klimaministrene for første gang en erklæring om naturbaserte løsninger, der de påtar seg å jobbe mer med slike tiltak.

Og i den nye avtalen som nå er vedtatt, nevnes naturbaserte løsninger som et middel for å gjenopprette, bevare og fremme naturens bidrag til menneskeheten, og som et middel til å redusere effektene av klimaendringene.

I Montreal inviterte det nordiske samarbeidet til et seminar som både ga eksempler på hvordan naturbaserte løsninger brukes i de nordiske landene, og debatterte fordeler og ulemper ved å inkludere naturbaserte løsninger i den internasjonale biodiversitetsavtalen.

Ungdomsbevegelsene som har deltatt på COP15, har poengtert at naturbaserte løsninger kan bli et godt verktøy, men bare hvis man definerer “natur” nøye og ikke inkluderer monokulturer som for eksempel nyplantet skog.

– Det vi virkelig trenger å gjøre, er å stanse fossilavhengighet og overforbruk. Jeg er redd for at naturbaserte løsninger blir en slags grønnvasking, noe vi gjør for å kunne fortsette å forbruke og bruke fossilt brennstoff som vanlig, sa Jonas Kittelsen, medlem i Nordic Youth Biodiversity Network i Norge. 

Hvis man gjør koblinger mellom naturbaserte løsninger og politiske mål om netto nullutslipp av karbondioksid, blir det komplekse biologiske mangfoldet en brikke i et matematisk spill, mener han.

Ungdomsbevegelsene har også ønsket tydeligere formuleringer om at urfolks rettigheter skal nevnes samtidig som man snakker om naturbaserte løsninger.

– Å lytte til urbefolkningens og lokalbefolkningens kunnskap om naturen har hittil ikke vært en del av de naturbaserte løsningene vi har sett. Hvis man gjør det rette fra begynnelsen og respekter urfolkenes rettigheter, blir trolig naturbaserte løsninger overflødige, sier Jackem Edwine, fra Global Youth Biodiversity Network i Kenya.

Jóna Ólavsdóttir, som leder Nordisk ministerråds prosjekt Naturbaserte løsninger i Norden, håper på flere prosjekter ute i de nordiske landene, prosjekter som må følge FNs aksepterte kriterier strengt.

– For oss er det viktig at vi holder oss til FNs definisjon av naturbaserte løsninger, slik at vi forsikrer oss om at vi ikke støtter grønnvasking. Vi skal heller ikke støtte prosjekter som fremmer biologisk mangfold, men går ut over klimatilpasning, eller omvendt, sier hun.

Forskere mener at naturbaserte løsninger kan stå for en tredjedel av reduksjonen av drivhusgasser som må til for å nå målene i Paris-avtalen.

De bidrar også til å redusere tapet av biologisk mangfold.

Under kan du lese mer om det nordiske samarbeidets satsinger på og rapporter om naturbaserte løsninger: