Guide: flytte fra Danmark

Du har plikt til å melde flytting til folkeregistret når du skal oppholde deg i utlandet i mer enn seks måneder. 

Når du flytter til Norge, Sverige, Finland, Island eller Færøyene fra Danmark, må du melde flytting til folkeregisteret i kommunen du flytter fra. Du må også melde flytting i landet du flytter til. Du vil først bli registrert som utreist i Danmark når du har blitt folkregistrert i det nye nordiske landet.

Vær oppmerksom på at det danske folkeregisteret ikke automatisk får beskjed hvis du flytter til en ny adresse i utlandet. Det må du selv melde til folkeregisteret.

Du må opplyse Skattestyrelsen om at du har flyttet til utlandet.

Hvis du mottar offentlige ytelser, bør du undersøke om du kan ta dem med deg til utlandet. Derfor bør du kontakte kommunen din eller Udbetaling Danmark før du flytter.

Du må melde flytting til den danske arbeidsledighetskassen din. Hvis du fortsatt skal jobbe i Danmark, eller hvis du er utsendt medarbeider, er det mulig du fortsatt er omfattet av det danske trygdesystemet og derfor fortsatt skal være medlem av en dansk a-kasse for å være arbeidsledighetsforsikret. 

Hvis du flytter til Island eller Norge og blir omfattet av trygdesystemet der, vil du automatisk bli omfattet av den offentlige arbeidsledighetsforsikringen uten å skulle melde deg inn i en a-kasse.

I Finland og Sverige finnes det en offentlig grunnforsikring og en supplerende forsikring som krever medlemskap i en a-kasse. Hvis du ønsker å være medlem av en a-kasse, er det viktig at du melder deg inn raskt, så du ikke mister muligheten for å legge sammen forsikringsperioder mellom Danmark og Finland eller Sverige.

Hvis du mottar danske dagpenger, kan du under visse betingelser få de danske dagpengene utbetalt i tre måneder mens du leter etter jobb i et annet EU- eller EØS-land.

Du bør melde flytting til Postnord så du kan få ettersendt post til den nye adressen din.

Du bør orientere en rekke private virksomheter om at du flytter:

• bank

• forsikringsselskap

• pensjonskasse

Dessuten bør du kontakte organisasjoner og foreninger du er medlem av, og aviser eller tidsskrifter du abonnerer på.

Hvis du er dansk statsborger, kan du melde deg til Udenrigsministeriets Danskerliste. Danskerlisten gir Udenrigsministeriet bedre mulighet for å sende viktig informasjon om kriser som for eksempel større naturkatastrofer, politiske uroligheter eller terrorangrep. Registrering på Danskerlisten er frivillig, men anbefales både for reisende og fastboende i utlandet. 

Du er som hovedregel fullt skattepliktig i landet du bor i. Hvis du jobber i et annet land, vil du som hovedregel være begrenset skattepliktig der.

Du kan orientere deg om skattereglene i Norden på Nordisk eTax, som er et samarbeid mellom skattemyndighetene i de nordiske landene.

Som hovedregel er du omfattet av trygdesystemet i landet der du bor og jobber. Hvis du ikke er i jobb, eller hvis du bor og jobber i forskjellige land, eller hvis du er utsendt medarbeider, gjelder det spesielle regler.

Hvilket lands trygdesystem du er omfattet av, har betydning for hvilke regler som gjelder for arbeidsledighetsforsikring, pensjon, familieytelser med mer, og hvor arbeidsgiveren skal betale sosiale avgifter.

Du mister ikke det danske statsborgerskapet ditt når du flytter til utlandet – heller ikke hvis du blir statsborger i et annet nordisk land. Du kan fornye det danske passet ditt hos en dansk ambassade eller et konsulat i et annet nordisk land. Du kan også gjøre det på Borgerservice i Danmark eller hos politiet på Færøyene eller Grønland.

Du beholder det danske personnummeret ditt (CPR-nummeret) hele livet. 

Hvis du flytter til utlandet og blir registrert som utreist i CPR, kan du i utgangspunktet ikke stemme ved danske folketingsvalg og folkeavstemninger, heller ikke om du er dansk statsborger. Visse persongrupper kan imidlertid etter søknad tas opp i valgmanntallet og dermed stemme ved disse valgene til tross for at de bor i utlandet.

Når du bor i et annet nordisk land, kan du ikke stemme ved kommunale og regionale valg i Danmark. Til gjengjeld kan du stemme ved lokale valg der du bor, hvis du er statsborger i et nordisk land, et EU-land eller et EØS-land.

Du kan beholde din MitID når du flytter til utlandet. 

Du kan bruke det danske førerkortet ditt i hele Norden. Hvis du flytter til et annet land, kan det være en fordel å bytte det til nytt førerkort i landet du bor i. Det kan gjøre det lettere å få et nytt hvis du skulle miste førerkortet ditt.  Du bør under alle omstendigheter bytte det danske førerkortet i det nye landet før kortet utløper.

Hvis du flytter til Færøyene, Grønland, Island, Norge eller Åland, bør du undersøke hvilke tollregler som gjelder for flyttegods.

Du må som regel utarbeide en importangivelse. Til dette trengs det et "enhedsdokument". Det anbefales at dette gjøres av en transportør eller speditør.

Hvis du flytter til utlandet og har bil, må den avregistreres i Danmark. Du kan ofte få refundert en del av den danske registreringsavgiften. 

Hvis du skal flytte med kjæledyr, bør du orientere deg om reglene for import av dyr i landet du flytter til. Oftest vil det være krav om kjæledyrpass og vaksinasjoner. Merk også at visse dyr og dyreraser er ulovlige i noen land.

Hvis du er gravid og regner med å føde i landet du flytter til, bør du kontakte de lokale helsemyndighetene så du kan få vite om det er dokumentasjon du må ta med fra Danmark.

Du bør også være oppmerksom på reglene for fødselspermisjon. Som hovedregel vil du ikke ha rett til foreldrepenger i et land hvis du ikke har jobbet i landet, men hvis permisjonen din starter i Danmark før du flytter, vil du som hovedregel ha rett til danske foreldrepenger også etter at du har flyttet, så lenge du ikke avbryter permisjonen.

Hvis du har en kronisk sykdom som krever medisin eller regelmessige kontroller, bør du snakke med legen din for å sikre deg at du har medisin til rådighet og nødvendig dokumentasjon for sykdom og behandling. Du bør også kontakte helsevesenet i det nye bostedslandet for å sikre deg at du kan bli henvist til korrekte behandlere.

Det er en god idé å samle viktig informasjon og dokumentasjon som kan brukes i kommunikasjon med myndigheter og arbeidsgivere i framtiden.

Det kan for eksempel dreie seg om:

• personnummer

• dåpsattest

• vigselsattest

• arbeidsavtaler

• lønnsslipper

• årsoppgjør

• informasjon om pensjonssparing og bankkontoer

• vitnemål

• autorisasjoner og sertifikater