Høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge

Norge har flere universiteter, høyskoler og vitenskapelige høyskoler, som alle regnes som høyere utdanninger. Det finnes også en rekke private høyere utdanningsinstitusjoner. Både universitetene og høyskolene tilbyr bachelor- og mastergrader på henholdsvis tre og fem år. I tillegg tilbys det ettårige årsstudium flere steder.

Hovedforskjellene mellom en høyskole og et universitet er at høyskolen tilbyr undervisning i mindre klasser, har flere fellestimer, en tettere oppfølging av studentene og mer prosjektarbeid. Universitetene legger opp til mer selvstudium, og undervisningen tilbys i større grupper. Det finnes også noen ulikheter i hvilke fag som tilbys ved de ulike institusjonene.

Norge følger Bolognaerklæringen og har derfor avsluttende grader som tilsvarer grader i de andre europeiske landene. I tillegg benytter alle universitet og høgskoler det internasjonale karaktersystemet med bokstaver fra A til F. Etter endt mastergrad kan man også søke opptak til et doktorgradsstudium (Ph.D), med tre års varighet.

Høyere utdanning i Norge er inndelt i ulike grader.

Bachelorgrad og årsstudium i Norge

Den første og laveste graden du kan oppnå på universitet eller høyskole i Norge heter bachelorgrad, og er en treårig grad. Du kan også lese noen studier over ett studieår (årsstudium). Et årsstudium gir 60 studiepoeng og kan være ett frittstående studium, inngå i en bachelorgrad eller danne grunnlag for å komme inn på et profesjonsstudium i faget. 

For å bli tatt opp på et årsstudium eller bachelorstudier, må du enten ha generell studiekompetanse eller være kvalifisert på en annen måte. Har du treårig videregående opplæring (gymnas) fra et annet nordisk land er du kvalifisert for opptak, og trenger ikke dokumentere norskkunnskaper dersom du har tilstrekkelige norsk- svensk-, eller danskundervisning fra hjemlandet. Du trenger heller ikke dokumentere kunnskap i engelsk. Søkere med utenlandsk utdanning fra et ikke-nordisk land må dokumentere kunnskaper i både engelsk og norsk.

Samordna opptak er et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved høyskoler og universitet i Norge, og har informasjon om opptaksregler, samt hvordan utdanning fra et annet nordisk land vurderes i Norge. 

Mastergrad i Norge

Du må ha fullført en bachelorgrad for å kunne søke på en mastergrad. Utenlandske bachelorgrader blir ikke alltid godkjent som grunnlag for opptak, og det kan være du må lese noen fag på et norsk universitet før du kan søke om opptak til en norsk mastergrad, selv om du har fullført en bachelorgrad i et annet land. Med mastergrad har man oppnådd et femårig studie.

Profesjonsstudier

Dette er utdanninger innen spesifikke fag som fører fram til et bestemt yrke. Eksempler på disse er psykologi, juss og medisin. Disse studiene er ofte femårige.

I Norge søker du opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Dette gjør du selv om du ikke har et norsk fødselsnummer. Det er noen studier og utdanningsinstitusjoner som ikke er med i det samordnede opptaket, disse søker du på/til ved å gå direkte til lærestedenes nettsider.

Søknadsfristen hos Samordna opptak er 15. april. Søknadsfrist for spesielle søkergrupper, pålogging til din søknad og oversikt over søknadsprosedyrer finner du på samordnaopptak.no. For å søke om opptak til et masterstudium må du søke direkte til utdanningsinstitusjonen du ønsker å studere ved.

Helt fram til 1. juli kan du omprioritere studieønskene dine. Den 20. juli får du svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. Fristen for å svare er 26. juli. Hvis du ikke takker ja til studieplassen du har fått tilbud om, mister du plassen. For å takke ja til plassen må du logge deg inn i søknaden din på Samordna opptak.

Studiestart er som regel rundt 10. august, men dette varierer fra sted til sted.  

Semesteravgift

Offentlig, høyere utdanning er gratis i Norge. Men alle som studerer ved en norsk høyskole eller universitet, skal betale en semesteravgift hvert halvår. Denne semesteravgiften skal finansiere velferdstilbud til studentene, som trening, helsetilbud og annet. Den innbetales til studentsamskipnaden som utdanningsinstitusjonene er knyttet til. Ved noen utdanningsinstitusjoner må du også betale en kopiavgift, og størrelsen på semesteravgiften kan derfor variere mellom de ulike studiestedene.

Når du er registrert student og har betalt semesteravgift, vil du få et bevis som gir deg rabatter på blant annet reiseutgifter eller kulturtilbud.

Vær oppmerksom på at private høyskoler har egne studiepriser. Ta kontakt med den enkelte utdanningsinstitusjon for å få en oversikt over prisene.

Det finnes et yrkesrettet alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger fra et halvt til to år. Utdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Fagskoleutdanningen bygger på videregående skole eller tilsvarende kompetanse, og er ofte tilrettelagt slik at utdanningen kan tas mens du er i jobb. Alle fylkeskommuner tilbyr fagskoleutdanning. Fagskolesektoren har også private aktører. 

Fagskoleutdanning i Norge tilsvarer den danske «erhvervsutdannelse» og «svensk yrkeshøgskola».