Rett til helsetjenester i Danmark

Sykeforsikret i Danmark
Du er sykeforsikret i Danmark hvis du bor i Danmark, og i mange tilfeller også hvis du bor i et annet nordisk land og jobber i Danmark.
Hvis du flytter til Danmark, eller hvis du bor i utlandet og skal jobbe i Danmark, må du informere om dine sykeforsikringsforhold til Udbetaling Danmark.
Det kan for eksempel være hvis du mottar pensjon eller annen sosial ytelse fra et annet nordisk land, EU- eller EØS-land eller Sveits, for eksempel ved foreldrepermisjon eller sykdom.
Du må også informere om det hvis du har bodd i Danmark tidligere, og nå flytter tilbake.
Les mer om hvor du skal sende opplysningene dine, på borger.dk.
Når du flytter til Danmark fra et annet nordisk land, må du i utgangspunktet folkeregistreres i Danmark i den kommunen du skal bo i. Da får du et dansk helsekort. Det blir automatisk sendt til den danske adressen din. Kortet er ditt bevis for at du har tilgang til alle helsetjenester i Danmark. Du må vise kortet hver gang du er i kontakt med helsevesenet.
Hvis du mottar sosiale ytelser fra et nordisk land eller et annet EU- eller EØS-land, er det viktig at du gir opplysninger til Udbetaling Danmark, ettersom det kan ha betydning for sykeforsikringen din.
Bor du i et annet nordisk land og jobber i Danmark for en dansk arbeidsgiver, blir du som regel dansk sykeforsikret. Det betyr at du har rett til å bruke det danske helsevesenet på samme vilkår som borgere som bor i Danmark. Din dokumentasjon for dette er det særskilte helsekortet (det særlige sundhedskort). Det har du rett til å få utstedt av Udbetaling Danmark. Kortet må du vise hver gang du er i kontakt med helsevesenet.
Du vil enten bli betraktet som ”grensearbeider” eller ”arbeidstaker” i Danmark – det avgjøres av Udbetaling Danmark ut fra om du reiser tilbake til boligen din i et annet nordisk land minst én gang i uka eller ikke. Uansett vil du ha full adgang til danske helsetjenester – men har du familiemedlemmer som skal sykeforsikres sammen med deg, har det betydning for dem om du betraktes som grensearbeider eller arbeidstaker.
Det særskilte helsekortet utstedes med høyst to års gyldighet. Du kan søke om kortet på borger.dk, og du kan bruke selvbetjeningsløsningen uten NemID.
Virksomheter kan søke om et særskilt helsekort på vegne av en medarbeider på virk.dk. Du kan lese mer om særskilt helsekort på Borger.dk. Har du spørsmål, kan du kontakte Udbetaling Danmark, International sygesikring.
Du kan lese mer om den danske sykeforsikringen på Borger.dk, og på Styrelsen for Patientsikkerheds hjemmeside.
Dansk sykeforsikring og utland
Hvis du er sykeforsikret i Danmark, kan du få et blått EU-helsetrygdkort fra Danmark. Det kan du bruke på reiser i EU- og EØS-land.
Når du er dansk sykeforsikret, betyr det at det er fra Danmark du skal søke om det blå EU-helsetrygdkortet. Kortet er din dokumentasjon for at du har rett til å motta den behandlingen som blir nødvendig under et midlertidig opphold i et annet EØS- eller EU-land eller Sveits, for eksempel hvis du blir syk på en ferie.
Du må selv søke om å få et EU-helsetrygdkort. Det gjør du digitalt via borger.dk eller ved å kontakte Udbetaling Danmark hvis du ikke har Nem-ID eller er fritatt fra Digital Post.
Vær oppmerksom på at hvis du mottar sosiale ytelser fra et annet land i Norden, EU eller EØS eller Sveits, for eksempel pensjon, ytelse under barsel eller sykdom, er det fra dette medlemslandet du må søke om å få EU-helsetrygdkort. Er du i tvil, kan du kontakte Udbetaling Danmark.
På EU-kommisjonens hjemmeside kan du finne informasjon om hvordan du kan bruke ditt EU-helsetrygdkort under opphold i andre EU- eller EØS-land og Sveits. På Styrelsen for Patientsikkerheds hjemmeside kan du lese om den særskilte nordiske avtalen om rett til hjemtransport ved sykdom.
Har du betalt en regning for behandling i et annet medlemsland som du mener kan være dekket av EU-helsetrygdkortet, kan du søke refusjon via Styrelsen for Patientsikkerhed.
Du kan også søke om refusjon via din bostedsregion i Danmark. Søknaden din vil i så fall bli vurdert etter hva du eventuelt kan få etter de danske reglene om tilskudd til helsetjenester. Uansett om du velger å søke via styrelsen eller regionen, kan du velge å få undersøkt begge muligheter og dermed oppnå refusjon etter det settet med regler som kan refundere mest mulig av utgiftene dine. Du kan søke veiledning hos Styrelsen for Patientsikkerhed.
Midlertidig opphold og planlagt behandling i Danmark
Når du er sykeforsikret i et nordisk land og blir syk under et midlertidig opphold i Danmark, har du rett til å få den behandlingen som blir medisinsk nødvendig under oppholdet. Det kan være akutt oppstått sykdom, men også hvis du har en eksisterende sykdom, for eksempel en kronisk sykdom, eller hvis du er gravid og trenger en undersøkelse eller behandling mens du er i Danmark.
Helsetjenester i det danske offentlige helsevesenet er oftest gratis, men du må kunne dokumentere at du er offentlig sykeforsikret i et annet EU-, EØS-land eller Sveits. Når du er sykeforsikret i et nordisk land, må du dokumentere for det danske helsepersonalet at du har bolig i et nordisk land. Du kan også vise EU-helsetrygdkortet som dokumentasjon.
Hvis du er sykeforsikret i et nordisk land og ønsker behandling på et dansk offentlig sykehus, eller hvis du søker en annen offentlig behandling i Danmark der det stilles krav om at du må være henvist til behandlingen av en lege eller tannlege, må du ha en henvisning utstedt av en lege eller tannlege i hjemlandet ditt eller i et annet EU/EØS-land.
Reglene om adgang til å kjøpe offentlige og private behandlinger i Danmark berører ikke din rett til å motta nødvendig offentlig behandling i Danmark hvis du blir syk eller kommer til skade under et opphold i landet. Du kan lese om reglene hos Styrelsen for Patientsikkerhed.
Hva koster helsetjenestene, og hvilke tilskudd finnes?
Når du er offentlig sykeforsikret i et annet nordisk land – eller hvis du velger å flytte til Danmark og blir sykeforsikret i landet, vil helsetjenester oftest være gratis.
Det er ingen egenandel hos fastleger. Du må imidlertid selv betale for visse typer tjenester, for eksempel vaksinasjoner og legeattester. Vaksinasjoner i det danske barnevaksinasjonsprogrammet er alltid gratis.
Det er ikke egenandel ved offentlige sykehus når du er henvist til behandling. Akutt sykehusbehandling krever imidlertid ikke henvisning.
Tannbehandling er gratis for unge under 18 år. Den offentlige sykeforsikringen gir tilskudd til en rekke behandlinger til voksne. Tilskuddet vil som regel være trukket fra i prisene som annonseres av tannlegen.
Behandling hos en rekke spesialister og lignende krever ikke egenandel når du har henvisning til behandlingen. Du trenger imidlertid ikke henvisning for å få gratis behandling hos spesialister i øre-, nese- og halssykdommer eller hos øyeleger.
Selv om du har henvisning til for eksempel kiropraktor, fotterapeut, psykolog eller fysioterapeut, må du selv betale en andel av behandlingen.
Når du kjøper reseptpliktig medisin, vil du automatisk få et tilskudd som økes gradvis jo mer medisin du kjøper innenfor en periode på tolv måneder. Du kan se en oversikt over de aktuelle satsene på Lægemiddelstyrelsens hjemmeside. Legen din kan dessuten vurdere at du har behov for ytterlige tilskudd til dine medisinutgifter, og kan søke Lægemiddelstyrelsen om det. Du kan lese om individuelle tilskudd hos Lægemiddelstyrelsen.
Finn helsepersonell og behandlingssteder i Danmark
Hvis du bor eller oppholder deg i Danmark og blir syk, må du i utgangspunktet kontakte en fastlege.
Personer som er folkeregistrert i Danmark, må velge en fastlege i kommunen de bor i.
Fastlegen sørger for at du får den behandlingen du har behov for, eller kan henvise deg til for eksempel spesialist eller sykehus.
Du kan ringe legevakten utenfor din egen leges åpningstid. Legevakten vurderer om du må møte opp til konsultasjon. I spesielle tilfeller kan legen komme på besøk hjemme hos deg.
Finn kontaktopplysninger til legevakten i regionene på borger.dk
Akuttmottak er for alvorlige skader som legen din ikke kan hjelpe med. Det kan for eksempel være beinbrudd eller forbrenninger.
På akuttmottaket blir de alvorligste skadene behandlet først, så du må regne med ventetid. De fleste – men ikke alle – sykehus har akuttmottak eller -klinikker, men du må ringe før du møter opp.
Hvis du trenger sykehusbehandling som ikke er akutt, krever det henvisning fra en lege.
Finn kontaktopplysninger til akuttmottak på borger.dk
På hjemmesiden sundhed.dk kan du finne generell informasjon om det danske helsevesenet og søke etter kontaktopplysninger til fastleger, spesialister, fysioterapeuter, tannleger, offentlige sykehus, privatklinikker, apotek med mer.
Vær oppmerksom på at behandleren skal ha avtale med det offentlige helsevesenet for at det skal gis offentlig tilskudd til behandlingen – herunder at behandlingen kan dekkes med det blå EU-helsetrygdkortet.
Hvem skal du kontakte hvis du har spørsmål?
Hvis du har spørsmål, fyll ut vårt spørsmålsskjema.
OBS! Hvis du har spørsmål om behandlingen av en konkret sak, søknad, eller andre personlige forhold, skal du kontakte relevant myndighet.