Rett til helsetjenester i Danmark

Når du flytter til Danmark fra et annet nordisk land, må du i utgangspunktet folkeregistreres i Danmark i den kommunen du skal bo i. Da får du et dansk helsekort. Det blir automatisk sendt til den danske adressen din. Kortet er ditt bevis for at du har tilgang til alle offentlige helsetjenester i Danmark. Du må vise kortet hver gang du er i kontakt med helsevesenet.

Når du flytter til Danmark eller begynner å jobbe i landet, må du informere Udbetaling Danmark om dine sykeforsikringsforhold. Udbetaling Danmark trenger informasjonen for å vurdere om det er Danmark eller et annet land som er ansvarlig for å dekke utgiftene til sikring av din helse.

Informasjon om sykeforsikringsforholdene dine kan for eksempel være: 

• at du mottar pensjon fra et annet nordisk land, EU- eller EØS-land, Sveits eller Storbritannia 
• at du mottar annen sosial ytelse fra et annet nordisk land, EU- eller EØS-land, Sveits eller Storbritannia, for eksempel ved foreldrepermisjon eller sykdom 
• at du har bodd i Danmark tidligere, og nå flytter tilbake

Bor du i et annet nordisk land og jobber i Danmark for en dansk arbeidsgiver, blir du som regel omfattet av det danske trygdesystemet. Det betyr blant annet at du har rett til å bruke det danske helsevesenet på samme vilkår som borgere som bor i Danmark. Din dokumentasjon for dette er det særskilte helsekortet (“Det særlige sundhedskort”). Du må søke om å få kortet utstedet av Udbetaling Danmark. Kortet må du vise hver gang du er i kontakt med helsevesenet.

Du vil enten bli betraktet som ”grensearbeider” eller ”arbeidstaker” i Danmark – det avgjøres av Udbetaling Danmark ut fra om du reiser tilbake til boligen din i et annet nordisk land minst én gang i uka eller ikke. Uansett vil du selv ha full adgang til danske helsetjenester – men har du familiemedlemmer som skal sykeforsikres sammen med deg, har det betydning for deres sykeforsikring om du betraktes som grensearbeider eller arbeidstaker. 

Det særskilte helsekortet utstedes med høyst to års gyldighet. Du kan søke om kortet på borger.dk, og du kan bruke selvbetjeningsløsningen uten MitID.

Virksomheter kan søke om et særskilt helsekort på vegne av en medarbeider på virk.dk. 

Du finner mer informasjon om det særskilte helsekortet på borger.dk. Har du spørsmål, kan du kontakte Udbetaling Danmark, International Sygesikring. Du kan lese mer om den danske sykeforsikringen på borger.dk, og på Styrelsen for Patientsikkerheds hjemmeside. 

Når du er dansk sykeforsikret, må søke om det blå EU-helsetrygdkortet hos Udbetaling Danmark. Kortet er din dokumentasjon for at du har rett til å motta nødvendig behandling under et midlertidig opphold i et annet EU-/EØS-land, Sveits eller Storbritannia, for eksempel hvis du blir syk på ferie.

Du må selv søke om å få et EU-helsetrygdkort. Det gjør du digitalt via borger.dk eller ved å kontakte Udbetaling Danmark hvis du ikke har MitID eller er fritatt fra Digital Post.

Vær oppmerksom på at hvis du mottar sosiale ytelser fra et annet land i Norden, EU eller EØS eller Sveits, for eksempel pensjon, ytelse under barsel eller sykdom, er det fra dette medlemslandet du må søke om å få EU-helsetrygdkort, eller i Storbritannia et britisk helsetrygdkort. Er du i tvil, kan du kontakte Udbetaling Danmark.

På Europakommisjonens hjemmeside kan du finne informasjon om hvordan du kan bruke ditt EU-helsetrygdkort under opphold i andre EU-/EØS-land, Sveits og Storbritannia. På Styrelsen for Patientsikkerheds hjemmeside kan du lese om den særskilte nordiske avtalen om rett til hjemtransport ved sykdom.

Har du betalt en regning for behandling i et annet medlemsland som du mener kan være dekket av EU-helsetrygdkortet, kan du søke refusjon via Styrelsen for Patientsikkerhed. Har utgiften oppstått ved kjøp av en helsetjeneste i et annet EU- eller EØS-land, kan du også velge å søke om refusjon via din bostedsregion i Danmark. Søknaden din vil i så fall bli vurdert etter hva du eventuelt kan få etter de danske reglene om tilskudd til helsetjenester. Uansett om du velger å søke via styrelsen eller regionen, kan du velge å få undersøkt begge muligheter og dermed oppnå refusjon etter det settet med regler som kan refundere mest mulig av utgiftene dine. Tilskudd til kjøp av legemidler i et annet EU-/EØS-land kan du søke om på nettet via Lægemiddelstyrelsen. Du kan søke veiledning hos Styrelsen for Patientsikkerhed.

Når du er sykeforsikret i et nordisk land og blir syk under et midlertidig opphold i Danmark, har du rett til å få den behandlingen som vurderes som medisinsk nødvendig under oppholdet. Det kan være akutt oppstått sykdom, men også hvis du har en eksisterende sykdom, for eksempel en kronisk sykdom, eller hvis du er gravid og trenger en undersøkelse eller behandling mens du er i Danmark.

Helsetjenester i det danske offentlige helsevesenet er som regel gratis, det vil si uten egenandel, men du må kunne dokumentere at du er offentlig sykeforsikret i landet du bor i. Når du er sykeforsikret i et nordisk land, må du derfor vise et nasjonalt ID-kort til det danske helsepersonalet og opplyse om bostedsadressen din. Du kan også vise EU-helsetrygdkortet som dokumentasjon.

Hvis du har bolig i og er sykeforsikret i et annet nordisk land og ønsker å søke planlagt behandling på et dansk offentlig sykehus, eller hvis du søker annen offentlig behandling i Danmark, må du i noen situasjoner ha en forhåndsgodkjenning fra din sykeforsikringsmyndighet for å kunne få dekket de offentlige utgiftene. Du kan også ha rett til å kjøpe behandlingen og søke refusjon i etterkant fra sykeforsikringsmyndigheten i landet du bor i. Kontakt din sykeforsikringsmyndighet for å høre mer om hvilke betingelser som gjelder for deg hvis du søker planlagt behandling i Danmark. 

Vær oppmerksom på at det i Danmark kan være krav om henvisning fra lege eller tannlege til visse behandlinger for å få behandlingen innenfor det offentlige helsevesenet. Det gjelder blant annet ved behandling på offentlige sykehus og hos visse spesialister. 

Det er ingen egenandel hos fastleger. Du må imidlertid selv betale for visse typer tjenester, for eksempel visse typer vaksinasjoner og legeattester. Vaksinasjoner i det danske barnevaksinasjonsprogrammet er alltid gratis.

Det er ikke egenandel ved offentlige sykehus når du er henvist til behandling. Akutt sykehusbehandling krever imidlertid ikke henvisning.

Tannlegebehandling er gratis for for barn og unge til de fyller 22 år. Dette gjelder for alle som er født i 2004 eller senere. Den offentlige sykeforsikringen gir tilskudd til en rekke behandlinger til voksne. Tilskuddet vil som regel være trukket fra i prisene som annonseres av tannlegen.

Behandling hos en rekke spesialister og lignende krever ikke egenandel når du har henvisning til behandlingen. Du trenger imidlertid ikke henvisning for å få gratis behandling hos spesialister i øre-, nese- og halssykdommer eller hos øyeleger.

Selv om du har henvisning til for eksempel kiropraktor, fotterapeut, psykolog eller fysioterapeut, må du selv betale en andel av behandlingen.

Når du kjøper reseptpliktige legemidler, vil du automatisk få et tilskudd som økes gradvis jo mer legemidler du kjøper innenfor en periode på tolv måneder. Du kan se en oversikt over de aktuelle satsene på Lægemiddelstyrelsens hjemmeside. Legen din kan dessuten vurdere at du har behov for ytterlige tilskudd til dine utgifter til legemidler, og kan søke Lægemiddelstyrelsen om det. Du kan lese om individuelle tilskudd hos Lægemiddelstyrelsen.

Hvis du ikke har et dansk helsekort eller det særskilte helsekortet fra Danmark, men ønsker å kjøpe reseptpliktige legemidler med tilskudd fra Danmark, må du vise enten EU-helsetrygdkort eller nordisk ID-kort sammen med dokumentasjon for din nordiske hjemadresse. Du må opplyse apoteket om dine sykeforsikringsforhold hvis de innebærer at Danmark bærer utgiftene. 

Hvis du bor eller oppholder deg i Danmark og blir syk, må du i utgangspunktet kontakte en fastlege.

Personer i sykesikringsgruppe 1 som er folkeregistrert i Danmark, må velge en fastlege i kommunen de bor i.

Fastlegen sørger for at du får den behandlingen du har behov for, eller kan henvise deg til for eksempel spesialist eller sykehus.

Du kan ringe legevakten utenfor din egen leges åpningstid. Legevakten vurderer om du må møte opp i legevaktens konsultasjon. I spesielle tilfeller kan legen komme på besøk hjemme hos deg. 

Finn kontaktopplysninger til legevakten i regionene på borger.dk.

Akuttmottak er for alvorlige skader som legen din ikke kan hjelpe med. Det kan for eksempel være beinbrudd eller forbrenninger. 

På akuttmottaket blir de alvorligste skadene behandlet først, så du må regne med ventetid. De fleste – men ikke alle – sykehus har akuttmottak eller -klinikker, men du må ringe før du møter opp.

Hvis du trenger sykehusbehandling som ikke er akutt, krever det henvisning fra en lege.

Finn kontaktopplysninger til akuttmottak på borger.dk. 

På hjemmesiden sundhed.dk kan du finne generell informasjon om det danske helsevesenet og søke etter kontaktopplysninger til fastleger, spesialister, fysioterapeuter, tannleger, offentlige sykehus, privatklinikker, apotek med mer. 

Vær oppmerksom på at behandleren skal ha avtale med det offentlige helsevesenet for at det skal gis offentlig tilskudd til behandlingen – herunder at behandlingen kan dekkes med det blå EU-helsetrygdkortet.