Helligdager i Sverige
Helligdagene er nesten de samme i hele Norden. Men i Sverige er ikke skjærtorsdag og andre pinsedag helligdager som i de andre nordiske landene, og dagene er derfor ikke fridager i Sverige.
Derimot har svenskene helligdag og dermed fri fra jobb på trettende dag jul, allehelgensdag, 1. mai, nasjonaldagen og midtsommerdag.
Helligdager og andre fridager i Sverige
I Sverige skiller man mellom helligdager, som ofte kalles for ”røde dager”, og fridager (lediga dagar).
Det er 13 svenske helligdager i året. Ansatte på de fleste arbeidsplasser har i utgangspunktet fri på helligdager.
Men mange får fri flere dager enn disse. Hvis man tar med påskeaften, midtsommeraften, julaften og nyttårsaften, som i mange tilfeller teller som fridager, får de ansatte noen flere dager fri.
Januar:
- Nyttårsdag (nyårsdagen) 1. januar
- Trettende dag jul (trettondag jul) 6. januar
Mars–april: påske
- Langfredag (Långfredagen)
- Første påskedag (påskdagen) faller tidligst på 22. mars og senest 25. april
- Andre påskedag (Annandag påsk)
April–juni:
- Kristi himmelfartsdag (Kristi himmelfärdsdag) faller 40 dager etter første påskedag, alltid på en torsdag, tidligst 30. april og senest 3. juni.
Mai:
- Arbeidernes internasjonale kampdag (Arbetarrörelsens internationella högtidsdag) 1. mai
Mai–juni: pinse
- Første pinsedag (pingstdagen) faller på sjuende søndag etter påske, tidligst 10. mai og senest 13. juni
Juni:
- Sveriges nasjonaldag, den 6. juni. Når nasjonaldagen faller på en lørdag eller søndag, får mange en fridag som de kan bruke senere på året. Dette er regulert i overenskomster. Det er ikke en selvfølge at din overenskomst gir deg en ekstra fridag, men i mange tilfeller gjør den det.
- Midtsommeraften (midsommarafton) er ikke en helligdag, men mange får fri etter overenskomst på arbeidsplassen eller avtale med arbeidsgiveren. Midtsommeraften faller alltid på en fredag i slutten av måneden.
- Midtsommerdag (midsommardagen) faller alltid på en lørdag.
Oktober–november:
- Allehelgensdag (alla helgons dag) feires alltid lørdagen mellom 31. oktober og 6. november.
Desember:
- Julaften (julafton), 24. desember, er ikke en helligdag, men mange får fri etter overenskomst på arbeidsplassen eller avtale med arbeidsgiveren.
- Første juledag (juldagen), 25. desember
- Andre juledag (annandag jul), 26. desember
- Nyttårsaften (nyårsafton), 31. desember, er ikke en helligdag, men mange får fri etter overenskomst på arbeidsplassen eller avtale med arbeidsgiveren.
Hva er en rød dag i Sverige?
En helligdag er i dagligtale omtalt som en rød dag i Sverige. Røde dager er søndager og andre lovbestemte dager da det ikke jobbes, så man kan feire en religiøs eller tradisjonell helligdag.
Utover disse helligdagene kan lørdager og dagen før noen helligdager også være fridager.
Hva er en inneklemt dag i Sverige?
En inneklemt dag (klämdag) er en dag som faller mellom to fridager som for eksempel en helligdag og en lørdag.
Fagforeningen og arbeidsgiveren kan avtale lokalt på arbeidsplassen at de ansatte skal ha fri på dager som faller mellom to fridager. På noen arbeidsplasser er dagen helt fri, og på andre arbeidsplasser har du rett til å ta fri hvis arbeidet tillater det.
Hvis du er i tvil om hva som gjelder på arbeidsplassen din, må du kontakte din lokale fagforeningsrepresentant eller arbeidsgiver.
Finnes det en åpningstidslov i Sverige?
I Sverige fantes det en åpningstidslov (affärstidslag) fram til 1972. Etter det har Sverige hatt frie butikkåpningstider.
De fleste butikker er åpne til kl. 21 og holder stengt første juledag, første nyttårsdag, første påskedag, 1. mai, nasjonaldagen og midtsommerdag. Men det finnes ikke en lov som forbyr dem å holde åpent..
Ytterligere informasjon om helligdager og flaggdager i Sverige
Du kan fylle ut kontaktskjemaet vårt dersom du har spørsmål eller har støtt på hindringer i et annet nordisk land.
OBS! Hvis du har spørsmål om behandlingen av en konkret sak, søknad, eller andre personlige forhold, skal du kontakte relevant myndighet.