Grunnskole i Sverige

Flytter du til Sverige med et barn som har gått på skolen i et annet nordisk land, og vil innskrive barnet på en svensk skole, må du kontakte den svenske skolen for å få vite hvilke papirer barnet må ha med. Papirene må være på et skandinavisk språk eller engelsk.

Barnet har rett til å gå på skole i Sverige på samme nivå som i hjemlandet med jevnaldrende kamerater, uansett språkkunnskaper.

I Sverige begynner barn i førskoleklassen i seksårsalderen for å forberede seg til skolestart.

Førskoleklassen omfattes av skoleplikt i Sverige og utgjør sin egen skoleform som ofte er fysisk integrert med grunnskolen. Deler av grunnskolens læreplan gjelder for førskoleklassen.

Barn som er bosatt i Sverige, har rett og plikt til å få undervisning i grunnskolen i ni år. Den svenske grunnskolen og tilsvarende skoleformer (grunnsærskole og spesialskole) består av førskoleklasse og ni klassetrinn (1.–9. klasse), som er delt inn i høst- og vårsemester.

I Sverige styrer staten skolen gjennom lover, regler og læreplaner som fastsetter mål og retningslinjer for virksomheten. Skolverket er den nasjonale skolemyndigheten som har ansvaret for å følge opp, evaluere, utvikle og føre tilsyn med skolevirksomheten.

I Sverige har kommunene hovedansvaret for grunnskolen, som hovedsakelig er offentlig finansiert og avgiftsfri. Det finnes både kommunale grunnskoler og friskoler (frittstående skoler).

Grunnskoler kan være kommunale eller selvstendige. De fleste skoler er kommunale, og oftest går elever på en kommunal skole nær hjemmet.

En liten andel av elevene går på friskoler som også er offentlig finansiert. Friskoler er åpne for alle, og undervisningen skal svare til den som blir gitt i kommunale skoler. Friskoler har en annen eier enn kommunen og kan være eid av et bedrift, en stiftelse eller en forening.

Alle grunnskoler følger samme læreplan, men de frittstående skolene kan ha en orientering som er forskjellig fra de kommunale, for eksempel når det gjelder livssyn eller pedagogikk.

Skolene har mulighet for å ha forskjellige innretninger, for eksempel undervisning på engelsk eller med kultur- og idrettsklasser.

I Sverige skal alle elever i henhold til den svenske skoleloven gjennomføre yrkespraksis i 8. og/eller 9. klasse. Det kalles for prao, som står for praktisk arbeidslivsorientering, og sikrer at elevene får prøvd hvordan det er å jobbe på en arbeidsplass.

Du kan finne ytterligere informasjon om grunnskolen hos Skolverket eller din egen kommune i Sverige.

I noen nordiske land er det undervisningsplikt, men i Sverige er det skoleplikt. Skoleplikt betyr at barn blir undervist på skolen og at eleven må delta i undervisningen som gjennomføres på skolen, med mindre eleven har gyldig grunn for ikke å delta.

Hvert skoleår er delt opp i to semestre (terminer), et høst- og et vårsemester.

Skoleplikten trer i kraft ved høstsemesteret i det kalenderåret barnet fyller seks år.

Skoleplikten opphører som hovedregel etter tiende skoleår. Hvis barnet ditt går på spesialskole, opphører skoleplikten etter ellevte skoleår.

Alle barn som er omfattet av den allmenne skoleplikten, har rett til gratis grunnleggende skoleutdanning.

I Sverige kan foreldre velge skole til barna sine i hele kommunen de bor i. I noen deler av Sverige finnes det lokale avtaler som gjør at foreldre kan velge mellom skoler i hele länet.

Muligheten for å velge skole er altså ikke begrenset til den kommunedelen eller bydelen der barnet bor. Imidlertid kan en forelders ønske ikke stå i veien for en annen elevs rett til å gå på en skole nær hjemmet. Det kalles for nærhetsprinsippet.

Når du velger skole for barnet ditt, må kommunen ta hensyn til ditt og ditt barns ønske om valg av skole og prinsippet om nærhet til skolen, men barnet ditt har ikke krav på å komme inn på en bestemt skole.

Foreldre og elever kan velge mellom en kommunal skole og en frittstående skole. Det kan være nødvendig å være registrert ved en friskole noen år i forveien for å få plass. En frittstående skole er selv ansvarlig for opptak til skolen og har sine egne utvalgsprosedyrer.

På Utbildningsinfo.se kan du se hvilke skoler du og barnet ditt kan velge mellom.

Kontakt den svenske kommunen du skal flytte til, for å få informasjon om hva du må gjøre for å skrive inn barnet ditt ved skolen du ønsker i Sverige.

Barn som bor i Sverige i en kortere periode, eller som har andre grunner for å ta utdanningen ved en internasjonal skole, har rett til å gjøre dette hvis skolen er godkjent som en internasjonal skole av Skolinspektionen i Sverige.

For å bli godkjent må skolens utdanning anses for å være likeverdig med den svenske grunnskolen.

Grunnskolen har en karakterskala med seks trinn, A–F. De første fem trinnene A–E er viser et bestått resultat. Karakteren F er ikke godkjent og viser at eleven ikke har bestått.

I slutten av ​​hvert semester fra og med 6. klasse til 9. klasse får elevene karakterer (terminsbetyg) i fagene som har inngått i undervisningen. Der gis karakterer i alle fagene eleven har fått undervisning i. Rektor kan også velge at skolen skal gi karakterer fra 4. klasse.

På slutten av vårsemesteret i 9. klassetrinn får eleven avgangskarakterer (slutbetyg). Eleven søker seg inn på videregående skoler med avgangskarakterene.

I grunnsærskolen (grundsärskolan) gis det karakterer hvis barnet selv eller dets foresatte ønsker det. I spesialskolene gis det karakterer i 7.–10. klasse.

De nordiske landenes skolesystemer er ikke identiske. Under ser du hvordan klassetrinnene i de fem nordiske landene fordeler seg. Tallene i parentes viser at dette trinnet ikke er obligatorisk.

Årgang 0 svarer til forskole (förskola), og deretter følger 9–10 års skolegang i de enkelte nordiske landene.

Sverige          Danmark          Finland         Island          Norge          Alder

     0                     0                      (0)                 1                  1                 6

     1                       1                      1                    2                  2                 7

     2                      2                       2                   3                  3                 8

     3                      3                       3                   4                  4                 9

     4                      4                       4                   5                  5                10

     5                      5                       5                   6                  6                11

     6                      6                       6                   7                  7                12

     7                      7                       7                   8                  8                13

     8                      8                       8                   9                  9                14

     9                      9                       9                  10                10               15

     -                    (10)                   (10)                 -                   -               16

En elev som har en foresatt med et annet morsmål enn svensk, har rett til morsmålsopplæring i dette språket hvis språket snakkes daglig i hjemmet, eleven har grunnleggende kunnskap om språket og minst fem elever ønsker morsmålsundervisning i dette språket i kommunen.

Hvis foresatte har et nasjonalt minoritetsspråk som morsmål, skal eleven tilbys morsmålsopplæring selv om språket ikke snakkes daglig i hjemmet, og selv om det ikke er fem elever i kommunen som ønsker undervisning.

De nasjonale minoritetsspråkene er finsk, meänkieli (tornedalsfinsk), samisk (alle dialekter), romani chib og jiddisch.

I Sverige kan skolebarn delta i pedagogisk virksomhet ved et fritidshjem (fritidshem), i åpen fritidsvirksomhet eller dagsenter for barn fra de er seks år t.o.m. vårsemesteret det året eleven fyller 13 år.

Det finnes både kommunale og selveide (frittstående) fritidshjem. Selveide fritidshjem kan drives av et aksjeselskap, et trossamfunn, et fond eller en økonomisk forening i form av et kooperativ.

Det er kommunene som har ansvaret for at det finnes ​​fritidshjem og for at barn får plass. Kommunene godkjenner selveide fritidshjem som hovedsakelig har samme regler som de kommunale. Det er kommunen som har tilsynsansvaret med de selvstendige fritidshjemmene i kommunen.

Fritidshjem er åpne fra tidlig morgen til kveld for å gjøre det mulig for foreldre å arbeide eller studere. Foreldrene betaler som regel en avgift.

I de fleste tilfeller er fritidshjemmet en virksomhet som er integrert med og har samme ledelse som skolen.

Elever som bor langt fra skolen, har en funksjonsnedsettelse eller av andre grunner har behov for transport, kan under visse omstendigheter ha rett til gratis skoletransport (skolskjuts). Kontakt din kommune for nærmere informasjon.