Høyere utdanning i Sverige
Studier på grunnivå og avansert nivå ved universitet eller høyskole regnes som høyere utdanning. Studier ved yrkeshøyskole og studier på folkehøyskole på nivå etter videregående skole regnes også som høyere utdanning.
I Sverige kan du ta høyere utdanning ved et universitet, en høyskole eller en yrkeshøyskole. Det er ikke noen stor forskjell på universiteter og høyskoler. Ved et universitet har du alltid mulighet for å søke videre til et doktorgradsprogram når du er ferdig med grunnutdanningen. Dette er ikke alltid mulig på en høyskole.
Derimot er det ganske stor forskjell på å studere på en yrkeshøyskole og på universitet eller høyskole. Her er de viktigste forskjellene:
Universitet/høyskole
- Antall år til eksamen: 4–5
- Yrkesrettede studier: Avhengig av utdanning
- Teoretisk nivå: Høyt
- Undervisningstimer/uke: 2–10
- Næringslivskontakt: Lite eller ingen kontakt
- LIA/praksis: Oftest ikke
Yrkeshøyskole
- Antall år til eksamen: 1–2
- Yrkesrettede studier: Ja
- Teoretisk nivå: Middels høyt
- Undervisningstimer/uke: 18
- Næringslivskontakt: Mye kontakt
- LIA/praksis: Ja
Tre nivåer av svensk høyere utdanning på universitet/høyskole
Ved en høyere utdanning kan du velge å følge et ferdig studieprogram (programstudier) eller sette sammen en utdanning ved å ta en rekke enkeltkurs (frittstående kurs). En høyere utdanning er delt opp i tre nivåer:
- Grunnivå
- Avansert nivå
- Forskernivå
Kandidatutdanninger i Sverige kan også kalles bachelorutdanninger og tilbys på grunnivå. Masterutdanninger på avansert nivå strekker seg over to år. Det finnes også kortere, ettårige programmer på masternivå som kalles magister.
Innenfor de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige fagene er det vanlig at studentene selv setter sammen utdanningen sin, mens man som oftest følger et fast løp innenfor de juridiske, tekniske og medisinske fagene.
Profesjonsutdanninger tilbys som hele programmer med egne titler. En profesjonsutdanning er en yrkesrettet utdanning som tilbys på høyskoler og universiteter og ofte inneholder både teoretiske og praktiske elementer. Lærerutdanningen er et eksempel på en akademisk profesjonsutdanning.
Har du en videregående utdanning fra et annet nordisk land, kan du søke på en høyere utdanning i Sverige. Du må opprette en konto og søke deg fram til de kursene eller programmene du vil melde deg til, på Antagning.se. Der kan du også lese mer om opptaksregler og hvilke papirer du må laste opp eller sende inn.
Du kan søke etter utdanninger på ulike utdanningsinstitusjoner i Sverige på Antagning.se. Du kan velge enkeltstående kurs eller hele utdanningsprogrammer. Oppgi den utdanningen du helst vil ta, først i søknaden. Du kan endre valgene dine fram til siste registreringsdato.
Det er noen viktige datoer å holde styr på før og under opptaksperioden. På Antagning.se ser du hvilke datoer som gjelder for forskjellige semestre.
Husk å takke ja eller nei til den utdanningen du blir tilbudt. Universitetet eller høyskolen du blir tatt opp ved, kontakter deg når studiestart nærmer seg.
Opptak til en høyere utdanning i Sverige krever visse forkunnskaper. På Antagning.se og på utdanningsinstitusjonenes nettsteder finner du informasjon om opptakskravene til utdanningen du vil søke på.
Det finnes forskjellige typer opptakskrav til høyere utdanninger i Sverige. Kravene er delt opp i grunnleggende krav (grundläggande behörighet), som gjelder for all høyere utdanning, og særskilte krav (särskild behörighet), som gjelder for visse utdanninger som krever ytterligere forkunnskaper.
Du oppfyller de grunnleggende opptakskravene hvis du har bestått en videregående utdanning som gir adgang til universitetsstudier i utdanningslandet. Hvis du ikke oppfyller grunnleggende opptakskrav, kan du komplettere utdanningen din gjennom voksenopplæring.
Det varierer fra utdanning til utdanning hvilke ytterligere forkunnskaper som kreves. Som regel dreier det seg om at du må ha bestått enkelte fag på videregående.
Når det er flere søkere enn plasser til en utdanning, fordeles plassene ut fra spesielle utvalgsgrupper. Uavhengig av studiebakgrunn må du vise at du oppfyller de grunnleggende opptakskravene.
Du kan søke deg inn på en høyere utdanning i flere utvalgsgrupper hvis du kan dokumentere at du oppfyller de grunnleggende opptakskravene på flere måter.
- Betygsgrupp 1 (direktgruppen – BI) er for søkere med avsluttet videregående utdanning som gir adgang uten kompletterende studier.
- Betygsgrupp 2 (kompletteringsgruppen – BII) er for søkere som har komplettert med studier på Komvux i Sverige for å oppfylle opptakskravene.
- Högskoleprovet er for deg som er usikker på om du kan komme inn i BI. Du kan ta en opptaksprøve og søke med resultatet fra testen. Prøven avholdes ved flere læresteder i Sverige to ganger i året. Hvis du får et dårlig resultat på testen, vil utdanningsinstitusjonen i stedet se på gjennomsnittet på din eksamen fra videregående skole.
Du kan lese om registrering og tidspunkt for högskoleprovet på Studera.nu. Du kan forberede deg ved å gjennomgå tidligere högskoleprov, som du finner på Studera.nu eller på Högskoleprovguiden.
Nordiske statsborgere trenger ikke å betale registrerings- eller studieavgift for å studere i Sverige. Hvis du bor innenfor EU/EØS-området, er offentlig utdanning gratis i Sverige. Private utdanningsinstitusjoner kan kreve avgifter.
Du skal ikke betale registrerings- eller studieavgifter ved et universitet eller en høyskole hvis du
- er svensk statsborger
- har permanent oppholdstillatelse Sverige
- har midlertidig oppholdstillatelse (av andre grunner enn studier) i Sverige
- er statsborger i et EU- eller EØS-land eller Sveits
Opplysninger om statsborgerskapet ditt og oppholdstillatelse blir innhentet fra Skatteverket og Migrationsverket når du registrerer deg til en utdanning på Antagning.se.
Utgifter til kopiering av dokumenter og kompendier, gebyr for informasjonssøk og kopiering på biblioteket, omkostninger til eventuelle ekskursjoner og gebyr til studentforeningen må du betale selv.
Hvis du er statsborger i et land utenfor EU, EØS eller Sveits, må du betale registrerings- og studieavgifter for utdanning på både grunnivå og høyere nivå. Registreringsavgiften betaler du når du melder deg til en eller flere utdanninger.
Universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner fastsetter selv størrelsen på studieavgiftene og administrerer også innbetalingen av avgiftene. Du finner informasjon om studieavgifter og unntak fra reglene på Antagning.se.
Det er viktig å vite hvor lang en utdanning er. I Sverige måles høyere utdanninger i poeng (högskolepoäng). Du får poeng for hvert kurs eller program du tar på universitet eller høyskole. Høyskolepoeng forkortes hp. Du bruker disse poengene for å oppnå din høyere utdanning.
Hvis du studerer på fulltid, svarer et kurs på 7,5 høyskolepoeng til 5 ukers studier, 15 hp svarer til 10 ukers studier, 30 hp er et semester (20 uker) og 60 hp er et års studier (40 uker).
Det er mulig å ta opp til 45 høyskolepoeng på ett semester. Utdanningsinstitusjonene opplyser om målene for utdanningen og hvor mange poeng de enkelte kursene gir, i kursplanen.
En bachelorgrad er 180 høyskolepoeng (3 år), som svarer til 180 ECTS-poeng som i andre EU-land. ECTS, som står for European Credit Transfer System, er en felles europeisk standard som angir forventet tidsbruk for hvert kurs og utdanning.
Poengene gis til studenter som består eksamener, for å lettere kunne få overført studieprestasjoner mellom ulike studier og gjøre det enklere å godkjenne en utdanning mellom ulike utdanningsinstitusjoner.
I Sverige finnes det studentorganisasjoner som kalles “studentkårer”. Dette er interesseorganisasjoner som styres av studenter, for studenter. Alle som studerer ved et universitet eller en høyskole i Sverige, har rett til å bli med i en studentkår.
Kontakt skolen din for mer informasjon. Du kan også lese mer om det på Sveriges förenade studentkårers nettsted.
Yrkeshøyskoleutdanninger i Sverige
Yrkeshøyskoleutdanninger er høyere utdanninger som vanligvis varer fra ett til to år i Sverige. Det finnes både private og offentlige institusjoner. Alle utdanninger er godkjent av Myndigheten för Yrkeshögskolan og granskes regelmessig.
Utdanningene drives i samarbeid med næringslivet og tilbys innenfor bransjer der det er behov for velutdannet arbeidskraft. Utdanningene etter videregående nivå gir kompetanse innenfor yrkesområder som bygg, IT, landbruk, medier, helse og omsorg, teknikk, reiseliv, restaurant og økonomi.
En høyere yrkeshøyskoleutdanning kalles i dagligtale for YH-utbildning. På yrkeshøyskolen kombineres teori med praksis. Praksisen kalles LIA (Lärande i arbete) og foregår på en arbeidsplass.
Innholdet i YH-utdanningene bygger på kunnskap som er utviklet i produksjon av varer og tjenester. Formålet er at utdanningen skal føre til jobb eller egen virksomhet umiddelbart etter eksamen. Innholdet og studieretningene på YH-utdanningene varierer etter arbeidsmarkedets behov.
Det finnes to gradsnivåer i yrkeshøyskolen i Sverige:
- Yrkeshögskoleexamen
- Kvalificerad yrkeshögskoleexamen
Yrkeshøyskoleutdanninger som er minst et år lange, avsluttes med en yrkeshögskoleexamen. Utdanninger som er minst to år lange, avsluttes med en Kvalificerad yrkeshögskoleexamen. Det er en nasjonalt godkjent og kvalitetssikret grad som de fleste bedrifter kjenner til.
For at en yrkeshøyskoleutdanning skal kunne føre til en grad, må den vare i minst et år. Hvis utdanningen din ikke fører til en grad, kan du i stedet få et utdanningsbevis.
Du finner informasjon om utdanningsområder og studiesteder på Yrkeshögskolans nettside.
I Sverige er det skolene som behandler søknadene til en yrkeshøyskoleutdanning. Det finnes mange utdanningstilbydere (skoler), og de står selv for å administrere opptaket til utdanningene sine.
Kontakt alltid skolen direkte hvis du har spørsmål om søknaden og hvilke krav som må oppfylles for å bli tatt opp på utdanningen du er interessert i. Vær oppmerksom på at søknadsfristene varierer fra utdanning til utdanning.
Akkurat hva søknaden skal inneholde, varierer også mellom ulike skoler og utdanninger. Du får nøyaktig informasjon om kravene fra utdanningstilbyderen.
Eksempler på dokumentasjon som skoler kan be om:
- karakterer
- personlig brev
- arbeidsattester
- arbeidsprøver
For å bli tatt opp på en yrkeshøyskoleutdanning må du først og fremst oppfylle det grunnleggende opptakskravet (behörighet). Det betyr at du må ha eksamen fra videregående skole eller tilsvarende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
Du oppfyller adgangskravet hvis du oppfyller noe av følgende:
- Du har studieforberedende eksamen fra videregående skole.
- Du har studieforberedende eksamen fra en kommunal voksenutdanning.
- Du har svensk eller utenlandsk utdanning som tilsvarer kravene over.
- Du er bosatt i Danmark, Finland, Island eller Norge og oppfyller adgangskravene til tilsvarende utdanning der.
- Du har via svensk eller utenlandsk utdanning praktisk erfaring, eller også har du på grunn av annen omstendighet forutsetninger for å dra nytte av utdanningen.
På mange utdanninger stilles det også krav om såkalte særskilte forkunnskaper. Det pleier å handle om at du må ha godkjente karakterer i visse fag fra videregående skole eller ha tilsvarende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, eller at du må ha relevant yrkeserfaring.
Opptakskravene tar ikke bare hensyn til formelle kvalifikasjoner, men også til den reelle kompetansen hos deg som søker.
I Sverige angis utdanningenes varighet i yrkeshøyskolepoeng (YH-poäng), der fem poeng tilsvarer en uke med fulltidsstudier. 100 poeng svarer til et halvt års fulltidsstudier, 200 poeng et års fulltidsstudier, 400 poeng to års fulltidsstudier og så videre. Mange yrkeshøyskoleprogrammer varer i to år og har et omfang på 120 ECTS-poeng.
Poengsystemet på yrkeshøyskolen atskiller seg fra systemet på universitetet. Det er ikke automatisk mulig å overføre poeng fra en yrkeshøyskoleutdanning hvis du senere ønsker å studere ved universitet eller høyskole. Det er opp til hver enkelt institusjon å avgjøre det.
Her ser du yrkeshøyskolepoeng i forhold til poengsystemet på universiteter og høyskoler:
- En utdanning på 0,5 år gir 100 yrkeshøyskolepoeng / 30 høyskolepoeng.
- En utdanning på 1 år gir 200 yrkeshøyskolepoeng / 60 høyskolepoeng.
- En utdanning på 2 år gir 400 yrkeshøyskolepoeng / 120 høyskolepoeng.
- En utdanning på 3 år gir 600 yrkeshøyskolepoeng / 180 høyskolepoeng.
Vurdering av utenlandske karakterer i Sverige
Du må ikke oversette karakterene dine selv når du søker på en utdanning i Sverige.
På Universitets- och högskolerådets nettside finner du informasjon om hvordan karakterene dine fra videregående skole i et annet nordisk land omregnes til svenske karakterer.
Krav om kunnskaper i svensk i høyere utdanning
For å kunne søke på en svensk høyere utdanning må du ha gjennomført en videregående utdanning. I tillegg må du ha gode kunnskaper i svensk og engelsk. Hvis du har fullført videregående i et annet nordisk land, gjelder dette som en bekreftelse på at du oppfyller kravet om å kunne svensk på et visst nivå.
I de fleste utdanninger foregår undervisningen på svensk. Det er ikke alle utdanningsinstitusjoner som tillater studentene å skrive på et annet skandinavisk språk ved innleveringer og eksamener. Hvis undervisningen i et fag har foregått på engelsk, avlegges eksamen også på engelsk.
Studenter fra andre nordiske land får ofte tillatelse til å avlegge eksamen på et av de skandinaviske språkene, både i skriftlige og muntlige fag. Du bør kontakte studieveiledningen ved den utdanningen du vil søke deg inn på i Sverige, for å få informasjon om å avlegge eksamen på et annet skandinavisk språk.
Utveksling til Sverige
Kanskje ønsker du ikke å ta hele utdanningen din i Sverige, men bare en del av den. Det kan du gjøre på to forskjellige måter.
Først og fremst kan du ordne det gjennom en avtale med utdanningsinstitusjonen din i hjemlandet. I så fall må du kontakte institusjonen der du studerer, eller det internasjonale kontoret på utdanningsinstitusjonen din, for å få opplysninger om hvilke utvekslingsavtaler som finnes.
Du kan også velge å dra på utveksling selv om utdanningsinstitusjonen din ikke har en formell avtale med den svenske utdanningsinstitusjonen du ønsker å studere ved. Kontakt den svenske utdanningsinstitusjonen og finn ut om de kan ta deg imot som gjestestudent, eller "free mover" som det også kalles, i et semester eller et år. For å sikre at fagene blir godkjent i utdanningen din må utdanningsinstitusjonen din forhåndsgodkjenne og ettergodkjenne fagene du tar i Sverige.
Mer informasjon
Når du planlegger å ta en utdanning i Sverige, er det viktig å ha kjennskap til studieboliger, studiefinansiering, godkjenning av svensk utdanning i de andre nordiske landene og lignende. Du finner mye nyttig informasjon i Info Nordens studieguider.
Du kan fylle ut kontaktskjemaet vårt dersom du har spørsmål eller har støtt på hindringer i et annet nordisk land.
OBS! Hvis du har spørsmål om behandlingen av en konkret sak, søknad, eller andre personlige forhold, skal du kontakte relevant myndighet.