Høyere utdanning i Sverige

Har du en videregående utdanning fra et annet nordisk land, kan du søke på en høyere utdanning i Sverige. Du må opprette en brukerprofil og velge kurs på Antagning.se for å kunne sende inn registrering til undervisning. På Antagning.se kan du også lese mer om opptaksregler og hvilke papirer du må laste opp eller sende inn. 

Du kan søke etter utdanninger på aktuelle læresteder i Sverige på Antagning.se. Du kan velge enkeltstående kurs eller hele programforløp. Du må sette opp den utdanningen du helst vil ta, først i søknaden. Du kan endre valgene dine fram til siste registreringsdato.

Det er en del viktige datoer å holde styr på før og under opptaksperioden. På Antagning.se ser du hvilke datoer som gjelder for forskjellige semestre.

Husk å takke ja eller nei til den utdanningen du blir tilbudt. Universitetet eller høyskolen du blir tatt opp ved, kontakter deg når studiestart nærmer seg.

Opptak til en høyere utdanning i Sverige krever visse forkunnskaper. På Antagning.se og på utdanningsinstitusjonenes nettsteder finner du informasjon om opptakskravene til utdanningen du vil søke på.

Det finnes forskjellige typer opptakskrav til høyere utdanninger i Sverige. Kravene er delt opp i grunnleggende krav (behörighet) som gjelder for alle høyere utdanninger, og særskilte krav (särskild behörighet) som gjelder for visse utdanninger som krever ytterligere forkunnskaper.

Du oppfyller de grunnleggende opptakskravene hvis du har bestått en videregående utdanning som gir adgang til universitetsstudier i utdanningslandet. Hvis du ikke oppfyller det grunnleggende opptakskravet, har du mulighet du for å komplettere utdanningen din gjennom voksenopplæring.

Det varierer fra utdanning til utdanning hvilke ytterligere forkunnskaper som kreves. Som regel dreier det seg om at du må ha bestått enkelte fag på videregående.

Når det er flere søkere enn plasser til en utdanning, fordeles plassene ut fra forskjellige kvoter (betygsgrupper). Uavhengig av studiebakgrunn må du vise at du oppfyller de grunnleggende opptakskravene.

Du kan søke deg inn på en høyere utdanning via flere kvoter, hvis du kan dokumentere at du har oppfylt de grunnleggende opptakskravene på flere måter.

• Betygsgrupp 1 (direktgrupp – BI) er for søkere med avsluttet videregående utdanning som gir adgang uten kompletterende studier.
• Betygsgrupp 2 (kompletteringsgrupp – BII) er for søkere som har komplettert med studier på Komvux i Sverige for å oppfylle opptakskravene.
• Högskoleprovet er for deg som er usikker på om du kan komme inn i BI. Du kan ta en opptaksprøve og søke med resultatet fra testen. Prøven avholdes ved flere læresteder i Sverige to ganger i året. Hvis du får et dårlig resultat på testen, vil utdanningsinstitusjonen i stedet se på gjennomsnittet på din eksamen fra videregående skole.

Du kan lese om registrering og tidspunkt for högskoleprovet på Studera.nu. Du kan forberede deg ved å gjennomgå tidligere högskoleprov, som du finner på Studera.nu eller på Högskoleprovguiden.

Nordiske statsborgere trenger ikke å betale registrerings- eller studieavgift for å studere i Sverige. Hvis du bor innenfor EU/EØS-området, er offentlig utdanning gratis i Sverige. Private utdanningsinstitusjoner kan kreve avgifter. 

Du skal ikke betale registrerings- eller studieavgifter ved et universitet eller en høyskole hvis du

• er svensk statsborger
• har permanent oppholdstillatelse Sverige
• har midlertidig oppholdstillatelse (av andre grunner enn studier) i Sverige
• er statsborger i et EU- eller EØS-land eller Sveits

Opplysninger om statsborgerskapet ditt og oppholdstillatelse blir innhentet fra Skatteverket og Migrationsverket når du registrerer deg til en utdanning på Antagning.se.

Utgifter til kopiering av dokumenter og kompendier, gebyr for bruk av informasjonssøk og kopiering på biblioteket, omkostninger til eventuelle ekskursjoner og gebyr til studentforeningen må du betale selv.

Hvis du er statsborger i et land utenfor EU, EØS eller Sveits, må du betale registrerings- og studieavgifter for utdanning på både grunnivå og høyere nivå. Registreringsavgiften betales når du melder deg til en eller flere utdanningsmuligheter.

Universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner fastsetter selv størrelsen på studieavgiftene og administrerer også innbetalingen av avgiftene. Du finner informasjon om studieavgifter og unntak fra reglene på Antagning.se.

Det er viktig å vite hvor lang en utdanning er. I Sverige måles høyere utdanninger i poeng (högskolepoäng). Du får poeng for hvert kurs eller hver utdanning du tar på universitet eller høyskole.  Høyskolepoeng forkortes hp. Du bruker disse poengene for å oppnå din høyere utdanning.

Hvis du studerer på fulltid, svarer et kurs på 7,5 høyskolepoeng til 5 ukers studier, 15 hp svarer til 10 ukers studier, 30 hp er et semester (20 uker) og 60 hp er et års studier (40 uker).

Det er mulig å ta opp til 45 høyskolepoeng på ett semester. Utdanningsinstitusjonene opplyser om målene for utdanningen og hvor mange poeng kursene gir, i kursplaner for de enkelte kursene.

En bachelorgrad er 180 høyskolepoeng (3 år), som svarer til 180 ECTS-poeng som i andre EU-land. ECTS, som står for European Credit Transfer System, er en felles europeisk standard som angir den forventede arbeidsbelastningen i tid for hvert kurs og utdanning.

Poengene gis til studenter som består eksamener, for å lettere kunne få overført studieprestasjoner mellom ulike studier og gjøre det enklere å anerkjenne et studium mellom ulike utdanningsinstitusjoner.

I Sverige finnes det studentorganisasjoner som kalles “studentkår”. Dette er interesseorganisasjoner som styres av studenter, for studenter. Alle som studerer ved et universitet eller en høyskole i Sverige, har rett til å bli med i en studentkår.

Du kan kontakte utdanningsstedet ditt for mer informasjon. Du kan også lese mer om det på Sveriges förenade studentkårers nettsted.

Det finnes to ferdige grader når du har tatt en yrkeshøyskoleutdanning i Sverige: 

• Yrkeshögskoleexamen 
• Kvalificerad yrkeshögskoleexamen

Yrkeshøyskoleutdanninger som er minst et år lange, avsluttes med en Yrkeshögskoleexamen. Utdanninger som er minst to år lange, avsluttes med en Kvalificerad yrkeshögskoleexamen. Det er en nasjonalt godkjent og kvalitetssikret grad som er velkjent hos de fleste bedrifter.

For at en yrkeshøyskoleutdanning skal kunne føre til en grad, må den vare i minst et år. Hvis utdanningen din ikke fører til en ferdig grad, kan du i stedet motta et utdanningsbevis.

Du finner informasjon om de enkelte utdanningsområdene og studiestedene på Yrkeshögskolans nettside.

I Sverige er det skolene som behandler søknadene til en yrkeshøyskoleutdanning. Det er mange utdanningstilbydere (skoler), og de står selv for å administrere opptaket til utdanningene sine. 

Kontakt alltid skolen direkte hvis du har spørsmål om søknadene og kravene som må oppfylles for å bli tatt opp på den ønskede utdanningen. Vær oppmerksom på at søknadsfristene varierer fra utdanning til utdanning.

Akkurat hva din søknad skal inneholde, varierer også mellom ulike skoler og utdanninger. Du får nøyaktig informasjon om kravene fra utdanningstilbyderen.

Eksempler på dokumentasjon som skoler kan be om:

• Karakterer
• Begrunnet søknad
• Arbeidserklæring
• Arbeidsprøver

For å bli tatt opp på en yrkeshøyskoleutdanning (yrkeshögskoleutbildning) i Sverige må du først og fremst oppfylle opptakskravet (behörighet). Det betyr at du må ha eksamen fra videregående skole eller tilsvarende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Du oppfyller adgangskravet og har “behörighet” hvis du oppfyller noe av følgende:

• Du har en eksamen (slutbetyg) fra et nasjonalt eller spesialutformet program på videregående skoles nivå med minimum laveste karakter, bestått (godkänt).
• Du har en eksamen (slutbetyg) fra en voksenutdanning på videregående skoles nivå med minimum laveste karakter, bestått (godkänt).
• Du har svensk eller utenlandsk utdanning som tilsvarer kravene i punkt 1 eller 2.
• Du er bosatt i Danmark, Finland, Island eller Norge og oppfyller adgangskravene til tilsvarende utdanning der.
• Du har via svensk eller utenlandsk utdanning praktisk erfaring, eller også har du på grunn av annen omstendighet forutsetninger som gjør at du kan dra nytte av utdanningen.

På mange utdanninger stilles det også krav om såkalte særskilte forkunnskaper. Det kan handle om at du må ha bestått eksamener i visse fag fra videregående skole eller ha tilsvarende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, eller at du må ha relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene tar ikke bare hensyn til formelle meritter, men også til den reelle kompetansen hos deg som søker.

I Sverige angis utdanningenes varighet i yrkeshøyskolepoeng (YH-poäng), der fem poeng tilsvarer en uke med fulltidsstudier. 100 poeng svarer til et halvt års fulltidsstudier, 200 poeng svarer til et års fulltidsstudier, 400 poeng svarer til to års fulltidsstudier. Mange yrkeshøyskoleutdanninger varer i to år og har et omfang på 120 ECTS.

Poengsystemet på yrkeshøyskolen atskiller seg fra systemet på universitetet. Det er ikke automatisk mulig å overføre poeng fra en yrkeshøyskoleutdanning hvis du senere ønsker å studere ved universitetet. Det er opp til hvert universitet å avgjøre det.

Her ser du yrkeshøyskolepoeng i forhold til poengsystemet på universiteter og høyskoler:

• En utdanning med varighet på 0,5 år gir 100 yrkeshøyskolepoeng / 30 høyskolepoeng.
• En utdanning på ett år gir 200 yrkeshøyskolepoeng / 60 høyskolepoeng.
• En toårig utdanning gir 400 yrkeshøyskolepoeng / 120 høyskolepoeng.
• En treårig utdanning gir 600 yrkeshøyskolepoeng / 180 høyskolepoeng.