Høyere utdanning i Sverige

Offentlig utdanning i Sverige er gratis for nordiske statsborgere. Private utdanningsinstitusjoner kan derimot kreve avgifter.
I Sverige kan du ta høyere utdanning ved et universitet eller en høyskole. Det er ingen stor forskjell på universiteter og høyskoler. Ved et universitet har du alltid mulighet til å gå videre til et doktorgradsprogram når du er ferdig med grunnutdanningen. Dette er ikke alltid mulig på en høyskole.
Ved en høyere utdanning kan du velge å følge et fastlagt studieforløp (programstudier) eller sette sammen en utdanning ved å ta en rekke enkeltkurs (frittstående kurs). En høyere utdanningen er delt opp i 3 nivåer. 1) grunnivå (grundnivå), 2) avansert nivå (avancerad nivå) samt 3) forskerutdanning. En bachelorgrad i Sverige kalles ”kandidat” eller ”bachelor” og tilbys på ”grundnivå”. Mastergraden på avansert nivå strekker seg over to år. Det finnes også kortere utdanninger på avansert nivå. De kalles ”magister” og er ettårige.
Innenfor de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige fagene er det vanlig at studentene selv setter sammen utdanningen sin, mens det er mer vanlig å følge et fast løp innenfor de juridiske, tekniske og medisinske fagene. Profesjonsutdanninger tilbys som hele programmer med egne titler.
I Sverige måles høyere utdanninger i studiepoeng (högskolepoäng), hvor et årsverk på 40 uker tilsvarer 60 studiepoeng, og et semester tilsvarer 30 studiepoeng. Utdanningsinstitusjonene opplyser om målene for utdanningen og hvor mange poeng kursene gir, i en kursplan for de enkelte kursene.
Du finner fag, aktuelle læresteder og informasjon om studielivet i Sverige på Studera.nu.
Opptak
Har du en utenlandsk videregående utdanning, kan du søke på en høyere utdanning i Sverige. Les om søknadsprosedyre, søknadsfrist, opptakskrav, hvordan karakterer dine beregnes, og hvilke dokumenter du må sende inn for å bli tatt opp på en høyere utdanning i Sverige.
Du kan søke etter en utdanning på Antagning.se. Du kan velge enkeltstående kurs eller hele programforløp. Du må sette opp den utdanningen du helst vil ta, først i søknaden. Du kan endre valgene dine fram til siste påmeldingsdato.
Du må opprette en brukerprofil og velge kurs på Antagning.se for å kunne sende inn påmeldingen til undervisning. På Antagning.se kan du også lese mer om opptaksregler og hvilke papirer du må laste opp eller sende inn. Husk å takke ja eller nei til den utdanningen du blir tilbudt. Universitetet eller høyskolen du blir tatt opp ved, kontakter deg når studiestart nærmer seg.
Det er en del viktige datoer å holde styr på før og under opptaksperioden. På Antagning.se ser du hvilke datoer som gjelder for forskjellige semestre.
Opptak til en høyere utdanning i Sverige krever visse forkunnskaper. På Antagning.se og på utdanningsinstitusjonenes nettsteder finner du informasjon om opptakskravene til utdanningen du vil søke på
Det finnes forskjellige typer opptakskrav til høyere utdanninger i Sverige. Kravene er delt opp i grunnleggende krav (behörighet) som gjelder for alle høyere utdanninger og særskilte krav (särskild behörighet) som gjelder for visse utdanninger som krever ytterligere forkunnskaper.
Du oppfyller de grunnleggende opptakskravene hvis du har bestått en videregående utdanning som gir adgang til universitetsstudier i utdanningslandet. Hvis du ikke oppfyller det grunnleggende opptakskravet, kan du for eksempel komplettere utdanningen din gjennom voksenopplæring.
Til de fleste høyere utdanninger må du dessuten ha ytterligere forkunnskaper. Hva det er, varierer fra utdanning til utdanning. Som regel dreier det seg om at du må ha bestått enkelte fag på videregående.
Når det er flere søkere enn plasser til en utdanning, fordeles plassene ut fra forskjellige kvoter (betygsgrupper). Uavhengig av studiebakgrunn må du vise at du oppfyller de grunnleggende opptakskravene.
Du kan søke deg inn på en høyere utdanning via flere kvoter, hvis du kan dokumentere at du har oppfylt de grunnleggende opptakskravene på flere måter.
Betygsgrupp 1 (direktgrupp – BI) er for søkere med avsluttet videregående utdanning som gir adgang uten kompletterende studier.
Betygsgrupp 2 (kompletteringsgrupp – BII) er for søkere som har komplettert med studier på Komvux i Sverige for å oppfylle opptakskravene.
Högskoleprovet er for deg som er usikker på om du kan komme inn i BI. Du kan ta en opptaksprøve og søke med resultatet fra testen. Prøven avholdes ved flere læresteder i Sverige to ganger i året. Hvis du får et dårlig resultat på testen, vil utdanningsinstitusjonen i stedet se på gjennomsnittet på din eksamen fra videregående skole.
Du kan lese om påmelding og tidspunkt for högskoleprovet på Studera.nu. Du kan forberede deg ved å gjennomgå tidligere högskoleprov, som du finner på Studera.nu eller på Högskoleprovguiden.
Hvis du skal søke på en svensk høyere utdanning, må du ha gjennomført en videregående utdanning. I tillegg må du ha gode kunnskaper i svensk og engelsk. Hvis du har fullført videregående i et annet nordisk land, gjelder dette som en bekreftelse på at du oppfyller kravet om å kunne svensk på et visst nivå.
De fleste studier foregår på svensk. Det er ikke alle utdanningsinstitusjoner som tillater studentene å skrive på et annet skandinavisk språk ved innleveringer og eksamener. Hvis undervisningen i et fag har foregått på engelsk, avlegges eksamen også på engelsk.
Studenter fra andre nordiske land får ofte tillatelse til å avlegge eksamen på et av de skandinaviske språkene, både i skriftlige og muntlige fag. Du bør kontakte studieveiledningen ved den utdanningen du vil søke deg inn på i Sverige, for å få informasjon om å avlegge eksamen på et annet skandinavisk språk.
Du trenger ikke selv oversette karakterene dine når du søker på en utdanning i Sverige.
På Universitets- och högskolerådets nettsted kan du lese om hvordan karakterene dine omregnes fra din videregående utdanning i et annet nordisk land til svenske karakterer.
Utveksling
Du kan ta en del av utdanningen din i Sverige gjennom en avtale ved utdanningsinstitusjonen din i hjemlandet. Du må kontakte instituttet du går på, eller et internasjonalt kontor ved utdanningsinstitusjonen din for å finne ut hvilke utvekslingsavtaler som finnes.
Du kan også dra på utveksling selv om utdanningsinstitusjonen din ikke har en avtale med utdanningsinstitusjonen du vil søke på i Sverige. Du må kontakte utdanningsinstitusjonen du vil søke på, og høre om de kan ta deg opp som ”guest student” eller ”free mover” i et semester eller et år. For at fagene skal bli godkjent i utdanningsplanen din, må utdanningsinstitusjonen din i hjemlandet forhånds- og ettergodkjenne fagene du tar i Sverige.
Studentkår
I Sverige finnes det studentorganisasjoner som kalles “studentkår”. Det er interesseorganisasjoner som styres av studenter for studenter. Alle som studerer ved et universitet eller en høyskole i Sverige, har rett til å bli med i en studentkår.
Du kan kontakte utdanningsstedet ditt for mer informasjon. Du kan også lese mer om det på Sveriges förenade studentkårers nettsted.
Nordisk overenskomst om adgang til høyere utdanning
De nordiske landene har en overenskomst om adgang til høyere utdanning i Norden. Du har derfor adgang til offentlig høyere utdanning på samme eller tilsvarende vilkår som landets egne søkere hvis du er utdanningssøkende og bor i et annet nordisk land. Nordiske statsborgere må ikke betale studie- eller påmeldingsavgift i Sverige.
Hvis du ikke er svensk statsborger, må du sende inn papirer som bekrefter at du er statsborger i et av de nordiske landene. Hver opptaksrunde har en frist for når du må bevise ditt statsborgerskap. Hvis du ikke er nordisk statsborger, men har fast bolig i et nordisk land, kan du være unntatt fra å måtte betale studie- og påmeldingsavgift.
Før du søker på en utdanning i Sverige, bør du undersøke om utdanningen er godkjent i hjemlandet ditt så du også kan jobbe i hjemlandet etter endt utdannelse. Du kan kontakte EURES eller den institusjonen i hjemlandet ditt som arbeider med godkjenning av utenlandsk utdanning for å få informasjon om din utdanning.
Du kan fylle ut kontaktskjemaet vårt dersom du har spørsmål eller har støtt på hindringer i et annet nordisk land.
OBS! Hvis du har spørsmål om behandlingen av en konkret sak, søknad, eller andre personlige forhold, skal du kontakte relevant myndighet.